Galleri
-
Leis Schjelderup blir født i Kristiansand. Hennes fulle navn er Georga Elisa Schjelderup. Hun skal komme til å vokse opp i Bergen, i et miljø som dyrker litteratur, kunst og musikk. Faren er en god sanger, og moren en talentfull pianist. Søskenflokken på fem skal alle komme til å bli oppfordret til å dyrke sine kunstneriske talenter og interesser av foreldrene, de skal komme til å gå under tilnavnet "de fem genibørn" i Bergen. Mens Leis og broren Georg skal komme til å studere maleri, vil søstrene Hanka og Margrethe få musikkutdannelse.
-
Leis Schjelderup er blitt atten år gammel. Hun er en kunstnerisk begavet kvinne fra en kulturelt interessert familie. I år reiser hun fra Bergen, der hun har vokst opp, til Paris. Her skal hun komme til å bli i tolv år.
Det er hennes far som har ordnet det slik at alle hans barn skal få sjanse til å utivkle sine evner i verdensbyen.
Oppholdet kommer til å legge grunnlaget for hele Leis' virke som kunstner. I Paris fins det et et mangfold av kunstnere, og blant dem fins det også mange kvinner.
-
Leis Schjelderup er i Paris og maler. Hun sliter med økonomien: det er dyrt å betale modeller, og vanskelig å få råd til eget atelier.
Den dårlige økonomien gjør det vanskelig å få sendt inn til Salonen. Hun søker stipender og legater, men får lite støtte.
Familien hennes har imidlertid sterke kontakter til baroniet i Rosendal og stamhusbesitter Marcus Gerhard Hoff Rosencrone. Han har sterk interesse for kunst og kultur, og støtter Leis økonomisk i perioder.
-
Leis Schjelderup studerer denne vinteren ved Académie Julian i Paris. Dette private akademiet ble etablert i 1868, og har separate atelierer for kvinner og menn.
I et brev forteller hun at hun har deltatt i en konkurranse som blir avholdt hver måned mellom mennenes og kvinnenes atelierer. Leis' tegning av et hode er "det bedste av de Hoveder som var blevet descendu en bas for at vise", altså det beste av det som var tatt med i mennenes atelier til vurdering. Å få god omtale på slike interne konkurranser er oppmuntrende for studentene.
-
Leis Schjelderup, som antakelig en gang dette året maler et portrett av Amalie, bor det meste av tiden i Paris. Hun besøker en utstilling som viser kvinnelige kunstneres verker; Exposition des oeuvres des Artistes femmes.Slike kvinneutstillinger er nokså nytt i Paris.
-
Leis Schjelderup skriver brev fra Paris hjem til foreldrene i Bergen mot slutten av dette året. Stadig oftere handler de om Edvard Grieg. Leis er svært forelsket.
-
Edvard og Nina Grieg slår seg om høsten gjen til ro i Bergen, og bor til leie i et lite hus på Engen. Herfra har de fri utsikt til "Det gamle theater", en utsikt som nok vekker gode minner om Edvards ungdoms velgjører Ole Bull, som i 1850 startet det første norske teater nettopp i denne bygningen.
-
Leis Schjelderup, som er en av Amalie Skrams bekjente og har malt et portrett av henne, oppholder seg i Bergen. Hun utgir boken Farveskitser, og maler et portrett av redaktøren i Bergens Tidende, Olav Lofthus, en kjent person i Bergen, og en av Amalies venner.
De to blir gode venner. Lofthus prøver å hjelpe Leis økonomisk, og overtaler henne til å skrive korrespondanser for Bergens Tidende fra Paris, noe hun gjør en periode.
-
Leis Schjelderup forlater Paris og flytter til Danmark for godt. Det er imidlertid ikke enkelt å leve som kunstner i København. Hun tjener til livets opphold ved å male portretter, det dreier seg både om bestillinger og om portretter av venner og familie.
Portrettene skaffer henne en kjærkommen inntekt, og mens hun arbeider med dem, oppholder hun seg gjerne noen uker hos familien som har bestilt det.
-
I dag dør den siste adelige godsbesitteren i Norge. Marcus Gerhard Hoff-Rosenkrone er en internasjonalt orientert mann, men har siden ungdommen, bortsett fra noen utenlandsreiser, levd et rolig liv sammen med sin ugifte bror og to ugifte søstre. Han har vært en høy, spinkel skikkelse med markert, lang nese og glattbarbert ansikt. Det mørke håret har han båret halvlangt og med sideskill, som i den gamle stilen fra 1830- og 40-årene. Han har alltid hatt det som forfatteren Hans E. Kinck senere kommer til å kalle forunderlig blanke barneøyne.
-
Leis Schjelderup Schjelderup reiser tilbake til Paris for en tid. Hun er lykkelig over å være i sin ungdoms by igjen: "Dette vibrerende liv, der er i Paris, jeg forstår at Parisere nødig kan trives andre steder." Hun tar opp vante sysler, besøker gamle kunstnervenner, og bor i nærheten av et maleratelier som tilbyr modeller. Det dukker også opp et annet oppdrag for henne i Paris. En venn ber henne kopiere to tegninger fra Versailles for ham, noe som fører til at hun en periode leier et rom i nærheten av Versailles.