Friedrich Nietzsche og hans venner Paul Reé og Lou Salomé har gjort en utflukt til Orta-sjøen i det nordvestlige Italia. En av de første dagene gjør Nietzsche og Lou en utflukt sammen til det nærliggende Monte Sacro. Her slår de seg ned og lar tiden fare, og er svært forsinket når de kommer tilbake. Lous mor er rasende, og Reé lar sin sjalusi få fullt utløp.
Når Lou siden skal bli spurt om hun kysset Nietzsche på Monte Sacro, skal hun med et smil komme til å svare at hun ikke husker. Ikke lenge etter skiller selskapet lag, men avtaler å møtes igjen i Luzern.
Nietzsche planlegger å ha en alvorlig prat med Lou om forholdet dere der. Hans ideal som samlivet mellom mann og kvinne er et lidenskapelig, men ikke ekteskapelig forhold. Det er lidenskap til stede, men også et ønske om å ikke la seg rive med av den.
Han lar seg imidlertid rive med når han møter henne igjen i Luzern, og frir til henne for andre gang. Han sørger for at de tre blir fotografert i ene pussig situasjon der han og Paul har latt seg spenne for en liten vogn, mens Lou ertende svinger en liten syrin-dekorert pisk bak dem. Nietzsche har mest lyst til å ha Lou for seg selv, og får henne med på en tur til det nærliggende Tribschen, der han tidligere har hatt lykkelige samtaler med Cosima og Richard Wagner. De er mennesker med sterke og avklarte lidenskaper som ikke er til å ta feil av. Nå ligger stedet forlatt av sin musikk og sin aura, de to går rundt og snakker med dempede stemmer og begivenhetene den gangen, mens Nietzsche pirker forsiktig i løvet og sanden med spaserstokken sin. Når han løfter blikket, gråter han, skal Lou siden komme til å fortelle.
Etter dette skilles deres veier for en tid. Nietzsche drar til Naumburg for å utarbeide det endelige manuskriptet til Den glade vitenskap, mens Lou og moren en tid oppholder seg i Zürich før de over Hamburg og Berlin drar østover til Reé og hans familiens gård i Stibbe, som ligger i Øst-Preussen, det som siden skal bli Polen, nær Poznan.
Nietzsche skriver stadig kjærlige brev til Lou der han foreslår at de skal møtes.
Thielst, P. and Ø. Sjaastad (1998). Jeg er intet menneske - jeg er dynamitt! : historien om Friedrich Nietzsche. Oslo, Gyldendal. s. 183-184 http://www.nb.no/nbsok/nb/a399d7042808aced28dbaa0292c367b3.nbdigital?lang=no
og
Nietzsche: a philosophical biography. Cambridge, Cambridge University Press s. 566