Victoria Benedictsson finner ikke ro til å skrive, for hun har fått ros for noe hun har fått på trykk

Victoria Benedictsson skriver i dagboken sin om hvordan hun ikke kan skrive, ikke finne ro. Hun er så urolig, hun martres like mye av ubendig glede som av engstelig redsel, skriver hun. Det er som om hun gikk og ventet på en ulykke, men det er ikke noe som truer, det er ros, for noen har skrevet en anmeldelse av noe hun har skrevet, under signaturen Ernst Ahlgren.

Noen har skrevet at her trer en ny forfatter frem, en som det er en glede å presentere for offentligheten.

Redaksjonen i avisen skal om kort tid trykke en lang fortelling av denne forfatteren i sin føljetongavdeling, en fortreffelig virkelighetsskisse. Men man vil ikke betro hvem forfatteren er, av frykt for lesere som vil bedrive sladder.