Galleri
-
Victoria Benedictsson gifter seg med Christian, enkemannen og postmesteren. Hun flytter inn i postmestergården.
-
Victoria Benedictsson sender sin tekst Sirénen til redaktør Herslow på Sydsvenska Dagbladet
-
Victoria Benedictsson blir denne våren alvorlig syk, etter å ha opplevd sin første virkelige forelskelse i svensk-amerikaneren Charles de Quillfeldt. Sykdommen er trolig av psykosomatisk årsak, og skal komme til å bli alvorlig og langvarig. Hun skal også komme til å få betennelse i det høyre benet, det skal komme til å medføre lamhet og flere operasjoner. De kommer til å bli utført av en professor i Lund, uten resultat.
-
Victoria Benedictsson er 32 år gammel og begynner denne våren å føre dagbok. Hun bor i Hörby i Skåne, og er gift med den lokale postmesteren, en mann som er mye eldre enn henne, og som har flere barn fra et tidligere ekteskap.
Hun skal komme til å fortsette med dagboken frem til hun tar sitt eget liv i København juli 1888, til stor forskrekkelse for kretsen av intellketuelle knyttet til det moderne gjennombruddet.
-
Victoria Benedictsson er tilbake i Hörby i Skåne etter sitt rekonvalesentopphold i Malmö. I dag har en kvinnelig bekjent kommet med en betroelse til henne, og Victoria skriver opprømt i dagboken sin om hvilken fantastisk anledning dette gir til naturstudium som kan brukes i diktningen hennes. Det begynner å forme seg en forfatterstemme i henne.
-
Victoria Benedictsson, som nå er 32 år gammel, gjør et notat i dagboken sin om hvor umulig det er å nedtegne noe etter naturen slik man har sett det for sine egne øyne. Det som det i virkeligheten kun er en persons blikk som har uttrykt, må i en novelle uttrykkes med ord for at skildringen ikke skal bli for kjedelig og intetsigende, har hun merket seg.
Dersom personene med ord sier det hun har lest i et menneskeøye, da blir tegningen sann, uavhengig av hvilken for, den har, legger hun merke til.
-
Victoria Benedictsson har hatt besøk av den berømte kloke konen Lundakvinnan. Fru Elna Hansson. Hun har fått beskjed om å holde seg i ro over sommeren.
Dette er en kvinne som også Amalie Skram i København skal komme til å oppsøke for å søke lindring for sitt vonde ben.
-
Victoria Benedictsson, som har begynt å føre dagbok, tilegner den sitt eget Alter Ego. Men hun understreker at dagboken kun inneholder slurv, siden hun av forsiktighetshensyn må ødelegge det hun har skrevet som er ordentlig utført. Slurv og ufullkommenheter gjør at det som står i boken antakelig kommer til å være ubegripelig for andre enn henne selv, understreker hun på bokens første sider.
-
Victoria Benedictsson har sendt noen små skisser til gjennomlesning i den lokale avisen Svensk Folktidning. Hun bruker pseudonymet O. Twist. Og i dag får hun positivt svar: de liker det hun skriver, og vil gjerne sette det på trykk.
-
Victoria Benedictsson reiser med den nyåpnede jernbanen til Malmö for å få hjelp til sitt syke ben av Lundakvinnan, fru Elina Hansson. Her kommer hun til å bli frem til juni neste år.
Hun tar inn hos søstrene Andersson ved Gustaf Adolfs torg. Fru Hansson er en merkelig kvinne, den midterste i et dynasti av legekyndige kvinner. Hennes datterdatter Hedda Andersson skal komme til å bli den første kvinnelige lege som uteksamineres fra Lunds universitet.
-
Victoria Benedictsson skriver i dagboken sin om hvordan hun ikke kan skrive, ikke finne ro. Hun er så urolig, hun martres like mye av ubendig glede som av engstelig redsel, skriver hun. Det er som om hun gikk og ventet på en ulykke, men det er ikke noe som truer, det er ros, for noen har skrevet en anmeldelse av noe hun har skrevet, under signaturen Ernst Ahlgren.
Noen har skrevet at her trer en ny forfatter frem, en som det er en glede å presentere for offentligheten.
-
Victoria Benedictsson leser Schopenhauer, og noterer et sitat av ham i dagboken sin: "Det hadde vært bra å kjøpe bøker, om man samtidig kunne kjøpe seg tid til å lese dem. Men ofte forveksler man det at man kjøper bøkene, med at man tilegner seg deres innhold"
-
Victoria Benedictsson skriver i dagboken sin at hennes nære venn og forbindsfelle Axel Lundegård, som har forfatterambisjoner, som henne selv, har reist hjemmefra i går, etter en krangel med faren.
Axel hadde bedt om mer penger for å fortsette sine studier. Ingen vet hvor han har dratt. Det kan hende han er i København. Victoria tipper at Axel komme til å bli en radikal journalist. Tiden vil vise, skriver hun i dagboken.
-
Victoria Benedictsson skriver i dagboken sin om hvordan hun gjør studier av alt som skjer rundt henne. Hun legger merke til at hun selv er spesielt oppmerksom på tre ting: minespill, tonefall og replikker.
-
Victoria Benedictsson skriver i dagboken sin om hvor mye hun holder av den som venn og fortrolig. For en som henne, som ikke kan snakke om alt hun tenker på, er det en stor lettelse å kunne skrive det ned. Og det er ingen andre enn dagboken hun kan skrive om slikt som hun skammer seg over. Helst ville hun har skrevet det ut av sitt eget sinn, om hun kunne. Men hun kan ikke. Hun kan i høyden skyve det som plager henne til siden. Det eneste middelet er å analysere det, mener hun.
-
Victoria Benedictsson skriver denne høsten fortvilet i dagboken sin, som hun av og til gir det navnet som hun selv bruker som pseudonym i forfatterskapet: Ernst Ahlgren.
Hun kunne ønske dagboken hadde hatt en hånd, en sval hånd som den kunne legge over øynene hennes. Øynene hennes får ikke til å gråte, skriver hun.
-
Victoria Benedictsson skriver til den svenske forfatteren Karl af Geijerstam, som senere skal bli gift med hennes stedatter Matti, og som er broren til Erik Skrams venn Gustaf af Geijerstam, at han kan snakke til henne om hva som helst.
Både det som han hadde sagt til en mor, og det han ville sagt til en mannlig venn kan han fortelle henne, understreker hun. Hun er som en forening av begge deler, foriskrer hun ham.
-
Victoria Benedictsson, som fremdeles bor på hotellrommet i København i håp om å få se så mye som mulig til Georg Brandes, føler seg overgitt av alle. Hun forsøker å overbevise seg selv om at frihet og ensomhet er det hun behøver nå.
-
Victoria Benedictsson skriver i dagboken sin om hvordan det indre trykket i henne nå er uutholdelig høyt. Hun vet ikke av seg selv, hun går rundt på gulvet som et sykt dyr.
Det eneste som kan lindre er å skrive i dagboken. Hun har gått til kofferten for å finne den frem og forsøke uroen av seg. Og det føles som om det hjelper.
-
Victoria Benedictsson er kommet hjem til Höby i Skåne fra Paris. Etter hjemkomsten har hun ligget til sengs og vært syk, men i dag leser hun i avisen at hun er blitt tildelt forfatterstipend på 500 kroner av Svenska akademien. Hun har boret ansiktet ned i puten og hulket av glede, skriver hun til sin venn Axel Lundegård.
Plutselig er hodepinen og de kalde omslagene borte, og på ettermiddagen står hun opp for å skrive brev.