Victoria Benedictsson beskriver seg selv i et brev som en kombinasjon av en mor og en mannlig venn

Victoria Benedictsson skriver til den svenske forfatteren Karl af Geijerstam, som senere skal bli gift med hennes stedatter Matti, og som er broren til Erik Skrams venn Gustaf af Geijerstam, at han kan snakke til henne om hva som helst.

Både det som han hadde sagt til en mor, og det han ville sagt til en mannlig venn kan han fortelle henne, understreker hun. Hun er som en forening av begge deler, foriskrer hun ham.

Hun er ikke rå, men har heller ikke spor av forfengelighet ved seg, forteller hun. Og så har hun et altoppslukende begjær etter å forstå. Det har vært hennes mål at hennes døtre og stedøtre skal slippe å skal gå ut i livet like uvitende som hun selv var. Derfor har hun forsøkt å vinne deres fortrolighet og å undervise dem i hvordan mennesker lever sine liv utenfor salongene, kriver hun i brevet.