Dato
9 september 1885

Victoria Benedictsson skriver i dagboken sin om hvor mye hun holder av den som venn og fortrolig. For en som henne, som ikke kan snakke om alt hun tenker på, er det en stor lettelse å kunne skrive det ned. Og det er ingen andre enn dagboken hun kan skrive om slikt som hun skammer seg over. Helst ville hun har skrevet det ut av sitt eget sinn, om hun kunne. Men hun kan ikke. Hun kan i høyden skyve det som plager henne til siden. Det eneste middelet er å analysere det, mener hun.

Korrekturlest?
Nei
Kilde

Benedictsson, V. and C. Sjöblad (1978). Stora boken : 1 : Dagbok 1882-1884. Lund, Cavefors.