-
Sophus Schandorph, som er Amalie Skrams gode venn, skriver en langt på vei anerkjennende anmeldelse av hennes roman Constance Ring i det danske tidskskriftet Tilskueren. Her understreker han at romanen slett ikke er umoralsk, slik det har vært hevdet. Tvert i mot er den i overkant tung på labben i sitt moralsyn, syns han. Han roser mange av persontegningene, men mener at dialogene er altfor lange, og at det er svært usannsynlig at en kvinne som Constance ville ha begått selvmord. Konklusjonen på anmeldelsen er at romanen er et lovende debutarbeid.
-
I dag ankommer Henrik og Suzannah Ibsen Bergen med dampskip. Ibsen har ikke vært her i byen siden sangerfesten i 1863, rett før han flyttet utenlands. Den gangen var han i en dårlig periode i livet, men nå er han en feiret dikter. Han har iført seg sin fineste stas, med sine vanlige dekorasjoner på jakkebrystet. Dikterens ankomsten har vært omtalt i notiser i Bergens Tidende og Bergensposten, og på kaien har det troppet opp fire gamle svirebrødre for å hilse velkommen.
-
I dag skriver Bergens Tidende at Henrik Ibsen er kommet til byen. Teaterstyret ved Den Nationale Scene oppsøker ham og inviterer til festforestilling; skuespilleren Laura Gundersen fra Christiania Theater er for tiden i Bergen for å spille i Hærmændene paa Helgeland og Fru Inger til Østråt, og teateret ønsker å gi det siste som festforestilling. Ibsen takker nei til denne gesten, men overværer prøvene (og generalprøven) til stykket, og treffer samtidig instruktøren Gunnar Heiberg.
-
Victoria Benedictsson skriver i dagboken sin om hvor mye hun holder av den som venn og fortrolig. For en som henne, som ikke kan snakke om alt hun tenker på, er det en stor lettelse å kunne skrive det ned. Og det er ingen andre enn dagboken hun kan skrive om slikt som hun skammer seg over. Helst ville hun har skrevet det ut av sitt eget sinn, om hun kunne. Men hun kan ikke. Hun kan i høyden skyve det som plager henne til siden. Det eneste middelet er å analysere det, mener hun.
-
Ragna Nielsen skriver til sin fortrolige venne Jonas Lie i Paris og forteller om den forferdelige tiden hun har hatt i ekteskapet sitt. Det har bare fantes to måter å lindre den på, skriver hun. Enten å streife om ute i naturen og la den døyve tankene, eller å feste dem til papiret. Hun sender ham også en slags sammenfatning av ekteskapshistorien sin, som hun har skrevet i fjor. Hun håper Lie ikke syns det er ubeskjedent eller merkelig av henne å sende ham den. Hun vil bare at han skal forstå hvordan hun har hatt det.
-
Henrik Ibsen og hans Suzannah ankommer Kristiania etter tre dagers båtreise med postbåten "Arendal" fra Bergen. De tar inn på Grand hotell. De kommer til å bli i byen i ni i dager. På reisen har de stoppet i Stavanger, hvor de har besøkt rektor Johannes Steen og også truffet Alexander Kielland. Underveis til Stavanger har Ibsen også kommet i kontakt med geologen Hans Henrik Reusch og journalisten og forfatteren Peter Rosenkrantz Johnsen.
-
Ragna Nielsen skriver et nytt brev til Jonas Lie i Paris og forteller om hvordan hun i fjor søkte legehjelp og beskrev sin manns sinnstilstand, som hun mente var truende ustabil. Legen fryktet for sinnssykdom og mulig selvmord for Ludvig Nielsen, og tilrådet skilsmisse. Ragna ba da skriftlig om å få bli skilt. Hun har ikke skydd eller tatt avstand fra seksuelt samliv, tvert imot har hennes mann bebreidet henne for at «ingen kvinde med respekt for sig selv vilde vist en kold mand kjærlighed», eller «gjort ham tilnærmelser».
-
Oda Krohg (Otthilia Engelhart) blir offisielt separert fra sin mann. Paret har to barn sammen; datteren Sascha og sønnen Ba.
-
Henrik og Suzannah Ibsen, som nå har oppholdt seg i ni dager i Kristiania, går ombord i et dampskip og seiler til København. Her har danskene lenge arbeidet med forberedelsene til besøket: Det kongelige Teatret skal vise en festforestilling av Vildanden, og forlegger Frederik Hegel har invitert til en bankett med en reke prominente gjester fra dansk litteraturliv. Det er Georg Brandes som skal holde hovedtalen.
