Image
Victoria Benedictsson med datteren Hilma på hennes femårsdag 28.4.1878
Dato
14 mai 1882

Victoria Benedictsson har sendt noen små skisser til gjennomlesning i den lokale avisen Svensk Folktidning. Hun bruker pseudonymet O. Twist. Og i dag får hun positivt svar: de liker det hun skriver, og vil gjerne sette det på trykk.

Redaksjonen i avisen ber henne fortelle hvem hun er, slik at de kan gjøre nærmere bekjentskap med henne. Det vil hun gjerne, skriver hun entusiastisk tilbake, for det fins ingen i hennes omgivelser som har litterære interesser. Hun understreker at hennes interesse for kunst og litteratur er medfødt, og at hun ikke har noen utdannelse, men at hennes mor er en dannet kvinne, og at hun har henne å takke for mye.

Sorgen har lært henne å elske naturen, forklarer hun, forhåpentligvis også å elske menneskene. Hun er vokst opp på et avsidesliggende sted, slik har hun lært å kjenne allmuen i Skåne. Og hun siterer H.C. Andersen: Livet selv er det deiligste eventyr.

Hun gjør oppmerksom på at hun i over et år nå har hun vært sengeliggende på grunn av et dårlig ben. Hun som har sett som sin største glede å streife omkring i skog og mark! Men hun klager ikke, understreker hun. Hun har jo bøkene. Og dersom det skulle vise seg at hun er krøpling når hun endelig kommer seg opp av sengen, får hun heller presse tårene tilbake i øyekroken og med et smil tenke på at det er på kvisten med mest torner at de vakreste rosene blomstrer.

Korrekturlest?
Nei
Kilde

Benedictsson, V. and C. Sjöblad (1978). Stora boken : 1 : Dagbok 1882-1884. Lund, Cavefors.