Amalies mor Ingeborg er på besøk i Kristiania, og mor og datter har en alvorlig og åpenhjertig samtale der Amalie forteller at hun elsker Erik og planlegger å gifte seg med ham. Moren er oppriktig forbauset; hun trodde Amalie var mer enn kurert for ekteskapet. Og hun tror det kommer til å gå bra med guttene. De er jo så store og flinke, og hver ferie kan de komme på besøk til henne og Ludvig i Fredrikshald. Hun er dessuten takknemlig for at det ikke blir noe med Amalies planer om å reise til Amerika for å bli bibliotekar.