-
Camille Claudel er atten år gammel og får Auguste Rodin som lærer. De to innleder et stormende kjærlighetsforhold. Rodin er oppslukt av henne, og skriver hete brev til henne.
Camille er for første gang representert på Société des Artistes français med en skulptur.
-
Bjørnstjerne Bjørnsons En Handske kommer ut med omskrevet slutt. Alle tidligere versjoner blir makulert. Bjørnson feirer søvbryllup med sin Karoline. Stykket er sterkt inspirert av hans erfaringer med den kompliserte kjærlighetsaffæren mellom Ingeborg Thaulow, som vakler mellom Holger Drachmann og Edvard Brandes, og Bjørsons klossete forsøk på å trøste henne. Det har fått ham til å tenke nærmere over spørsmålet om kjønnmoral. Han er opprørt over alle disse lidderlig mennene som løper etter gifte kvinner.
-
Victoria Benedictsson leser Schopenhauer, og noterer et sitat av ham i dagboken sin: "Det hadde vært bra å kjøpe bøker, om man samtidig kunne kjøpe seg tid til å lese dem. Men ofte forveksler man det at man kjøper bøkene, med at man tilegner seg deres innhold"
-
August Strindberg har på oppdrag fra forlaget Bonnier skrevet sin første diktsamling i løpet av sommeren, Dikter. Her fortsetter han sitt korstog mot etablissementet, nå i rimform. Men når boken kommer ut i oktober, har han stukket av til Frankrike.
Familien slår seg ned i Grez-Sur-Loing, en liten by sør for Fontainebleauskogen. Her skal Strindberg skrive et essay om maleren Carl Larsson.
-
Frits Tahulow er nyskilt fra Ingeborg Gad og oppholder seg på Modum frem til desember. Han føler plutselig at alt lykkes for ham, og han maler intenst med tanke på årets høstutstilling, som han er en av initiativtakerne til.
-
Knut Hamsun oppholder seg i Elroy i Midtvesten og får problemer med lungene etter å ha løftet en tønne med salt fra et frakttog til en kjerre. Han er dessuten deprimert, og plaget av selvmordstanker.
På rommet som han deler med en kamerat, har han laget en stor tegning på vegge. Han kaller den Nattens engel. Engelen sprer mørke over verden.
-
Amalie arbeider med det som skal bli romanen Constance Ring.
Hun er nær venninne med Mathilde Schjøtt, og deltar i en kvinnegruppe som møtes hos Vilhelmine Ullmann. De leser og kommenterer teksten hennes.
Hennes husvertinne Johanna Vibe, syns hun er altfor radikal, og Amalies sår ofte splid i kvinnegruppen med sine sterke synspunkter.
-
Henrik Ibsen, som for tiden sitter i Gossensass og skriver på det som skal bli stykket Vildanden, skriver til sin forlegger Hegel i København om Gengangere, som nå er satt opp i byen i regi av den svenske teatermannen August Lindberg.
-
Erik Skram skriver et brev til danske Morgenbladet fra Kristiania, "Indtryk fra Norge", med livlige gatebilder fra hovedbyen og morsomme bemerkninger om norsk språk - som så utvikler seg til alvorlige betraktninger om norsk politikk som han prøver å gjøre forståelig for dansker. Karakteristisk for hans skrivemåte er at han ofte finner et konkret bilde som skal anskueliggjøre hans overveielser, og her blir det et typisk norsk bilde: "Det er helt mærkværdigt, i hvor høj Grad Troen paa "Autoriteterne" er forsvundet fra Norges Fjelde.
-
Erik Skram har vært og sett en oppsetning av Ibsens Gengangere i København. Han har fribilletter til teatret, og har forsøkt å få med sin søster Jutta med på forestillingen - men hun nektet.
Her er hva han skriver hjem til Amalie Müller:
-
Friedrich Nietzsche har et fem uker langt opphold i Naumburg hos familien Søsteren Elizabeth er forlovet med Bernhard Förster, lederen for den tyske antisemittiske bevegelsen
-
Erik Skram har nettopp lest Bjørnsons En Hanske. Han er ikke begeistret. Han skriver til Amalie: «Dette er ikke noget Brev Du søde, jeg tør ikke begynde på noget, jeg må om et Øjeblik til Byen med lidt Manuskript til «Ude og Hjemme», men jeg måtte dog sende Dig et Livstegn. Igår var det mig umuligt at skrive et Ord, jeg skulde lave noget sammen, og så fik jeg igår Aftes «En Hanske». Den har jeg også allerede skrevet en Bemærkning om. Du, den er ikke god.
-
Amalies mor Ingeborg er på besøk i Kristiania, og mor og datter har en alvorlig og åpenhjertig samtale der Amalie forteller at hun elsker Erik og planlegger å gifte seg med ham. Moren er oppriktig forbauset; hun trodde Amalie var mer enn kurert for ekteskapet. Og hun tror det kommer til å gå bra med guttene. De er jo så store og flinke, og hver ferie kan de komme på besøk til henne og Ludvig i Fredrikshald. Hun er dessuten takknemlig for at det ikke blir noe med Amalies planer om å reise til Amerika for å bli bibliotekar.
-
Amalie har lest Bjørnstjerne Bjørnsons skuespill En Hanske, men er ikke så imponert, selv om hun er svært begeistret for Bjørson som profet. Hun skriver til sin venninne Vilhelmine Ullmann: «En Hanske» har ikke grebet mig som jeg havde ventet og håbet. Hoff er den bedste figur synes jeg. Som kunstværk står den lavt, men dens betydning ligger jo andetsteds. Den er skreven af en profet, og den er i egentlig forstand det folks eiendom, der eier profeten.»
-
Erik skriver til Amalie om sine bekymringer i forhold til om hun vil komme til å trives i Danmark. Plutselig har han begynt å betrakte sine egne omgivelser på en ny måte; i forhold til om de vil falle i smak for henne. Han skriver: «Jeg havde ikke været uden for Byen siden min Hjemkomst, ikke set Skov, ikke Søen, ikke Natur i det Hele. Jeg var rasende angst for, at det altsammen skulde være grimt nu, efter at jeg havde levet mig ind i den norske Natur.
-
Amalie Müller skriver til Erik Skram om hvordan Vilhelmine Ullmann og Mathilde Schjøtt var på besøk hos hennes da hun fikk det seneste brevet hans. Klokken var halv åtte på kvelden, og hun måtte putte det i lommen til senere, kan hun fortelle.
Etter dette har hun vært ute hos Herman Thaulows på Løkken. Hun har overnattet der, og om morgenen når hun våknet fikk hun rakt Morgenbladet inn gjennom vinduet av sin venninne Ingeborg Thaulow, som sto der og flettet håret, og lurte på om Amalie ikke ville ta sin venn Erik Skrams forfatterskap med seg som tidsfordriv. Og det ville hun jo.
-
Amalie har lest romanen Raskolnikov av Dostojevskij. Det har gjort voldsomt inntrykk på henne, skriver hun i et brev til venninnen Elisa Knudtzon. Han er den største, og romanen den første, jordens første roman. Hun skriver også til Erik om denne rystende leseropplevelsen.
-
Amalie skriver til Erik: «Vi skal ikke have mere end 3 værelser fordi det er nok; der må være et rigtig stort soveværelse for at jeg kan sidde der og arbeide. Det gjør jeg jo nu her, fordi der er sol, og hele den række af værelser står tom, - der er så øde og ækkelt derinde, jeg gider aldrig være der. Her på soveværelset står mit skrivebord, og her sidder jeg og er flittig om dagene.»
-
Erik er ikke helt ferdig med å få gitt uttrykk for sitt synspunkt på Bjørnsons En Hanske. Han må finne ut hva det egentlig er Amalie mener med at litteraturen skal ta opp sosiale spørsmål. Han frykter at de ikke er helt enige på dette punktet. Han skriver til henne: «Det forekommer mig, at jeg har skrevet til Dig om «En Hanske», om den kunstneriske Misopfattelse fra B.'s Side - har jeg ikke? Du nævner Bogen, denne Gang med stor Ro [innskutt: men ikke om Du er enig med mig] - forrige Gang kaldte Du B. i Anledning af «En Hanske» for en Profet. Jeg blev ganske bange. Jeg har læst den om igen.
-
Oda Krohg (Otthilia Engelhart) sin sønn Fredrik (Ba) blir født. Oda tar ham og søsteren Sascha med seg og flytter til Sporveisgaten. Separasjonen er en skandale. Oda vil bli malerinne.
-
Victoria Benedictsson skriver i dagboken sin at hennes nære venn og forbindsfelle Axel Lundegård, som har forfatterambisjoner, som henne selv, har reist hjemmefra i går, etter en krangel med faren.
Axel hadde bedt om mer penger for å fortsette sine studier. Ingen vet hvor han har dratt. Det kan hende han er i København. Victoria tipper at Axel komme til å bli en radikal journalist. Tiden vil vise, skriver hun i dagboken.
-
Amalie Müller er i tungt stemningsleie når hun tenker på Erik og det som er i ferd med å spille sesg ut mellom dem. Men hun har fått brev fra Eriks mor, og det har gjort henne glad.
-
Ludvig Alver sitter i Fredrikhald og skriver i dagboken sin om om stendighetene rundt broren Wilhelms død i Ems, og hva som utspilte seg mellom de to brødrene på reisen dit, hvor Ludvig fulge sin bror så langt som til København.
