Gunnar Heiberg skriver et kjærlig og trist brev til sin far i Kristiania, som er alvorlig syk. Han skriver om hvordan de to har helt forskjellig livsholdning, og ber om unnskyldning for at han til tider har virket så hard. De to har hatt vanskelig for å snakke ut med hverandre, men han skriver at han vet at faren har måttet forsake mye av sine egne interesser til fordel for familien. Og han lover at han ikke skal ha skam av ham.