Fra dato

Til dato

  • Bjørnstjerne Bjørnson har fått nyss om at Amalie Skram har giftet seg med Erik Skram. Han skriver et hjertevarmt og inderlig brev til henne med lykkeønskninger for ekteskapet. Han kommer med en omfattende beskrivelse av personligheten hennes, lidenskapen og sanseligheten. Også den kjønnslige sanseligheten. Han skriver om Erik: «Vet han, at du er og søger din styrke i at at være en frygtelig sanselig natur, i mat, i farver, i drik, i kønslyst og later om om du ikke er det!

  • Søren Krøyer reiser til den franske byen Grez-sur-Loing, der han b.la. maler sammen med Eilif Pettersen og svensken Oscar Björck.

  • Bjørnstjerne Bjørnson skriver til Amalie Skram fra Paris. Han er glad for at det går bra med henne og Erik. Men han advarer henne -- har ikke Erik en tendens til å bli "hus-grin"? Det har han! Hun må passe seg for hun er nervøs, og det er Erik og, og det kan bli trøbbel. Og han gjør kjærlig narr av hvordan Amalie skirver flere sider i sitt brev om hvordan hun syns han tar feil, uten å gjøre oppmerksom på hva det er hun viser til. I det hele tatt fekter hun vindmølleaktig mot ting han ikke forstår hva er. Både Bjørnson og Karoline ler godt av dette.

  • Erik Skram anmelder Edvard Brandes stykke En forlovelse i det danske tidsskriftet Tilskueren. Så drar han til Berlin som reisefølge for Jacob Hegel og andre.

  • Friedrich Nietzsche blir stadig mer frustrert over søsteren Elisabeths forsøke på å lede ham tilbake til dydens vei og få ham til å slutte med sin kritikk av kristendommen og Wagner og innstille sin velvilje overfor jødene og tidens frie ånder. Han skriver et brev til Malwida von Meysenburg, som har forsøkt å forsone partene.

  • Friedrich Nietzsche blir stadig mer frustrert over søsteren Elisabeths forsøke på å lede ham tilbake til dydens vei og få ham til å slutte med sin kritikk av kristendommen og Wagner og innstille sin velvilje overfor jødene og tidens frie ånder. Han skriver et brev til Malwida von Meysenburg, som har forsøkt å forsone partene.

  • Friedrich Nietzsche skriver et brev til sin venninne, den innflytelsesrike Malwida von Meysenbug, som har forsøkt å forsone ham med søsteren Elisabeth. I barndommen og ungdommen var han nært knyttet til og følte slik ansvar for lillesøsteren sin. Men nå skriver han til Malwida: «Mellom en hevngjerrig og antisemittisk gås og meg fins det ingen forsoning!»

  • Victoria Benedictsson skrive opprømt i dagboken sin om hvordan realisten i henne har en praktfull mulighet for studier og eksperimenter i omgivelsene. Hun har øyne og ører på stilk, og noterer ned alt av verdi som kan brukes for det som er prosjektet hennes, som er å beskrive verden realistisk.

  • Knut Hamsun taler ved venstrekvinnenes basar i Minneapolis. Basarene er viktige sosiale hendelser, her foregår det mange kulturelle aktiviteter.

    Kristoffer Janson er ansvarlig for å stadig finne på nye begivenheter som kan trekke folk og skaffe intekter, og Knut er en populær mann.

    Kristoffer skriver små komedier og scener, og skaper levende tablåer, og finner på uskyldige skøyerstreker. De levende tablåene gjør særlig lykke.

  • Laura Munch skriver i dagboken sin at det er deilig å være ung. Men det må være skrekkelig å bli gammel.

  • Sigmund Freud starter behandlingen av sin venn og kollega Ernst Fleischl med kokain. Fleischl er blitt morfinavhenig på grunn av uutholdelige smerter som resultat av at han har måttet fått amputert tommelen etter et uhell under en operasjon. Deres felles venn Joseph Breuer er med på den eksperimentelle behandlingen.

  • Sigmund Freud skriver til Martha om hvor mismodig han føler seg i forhold til sin venn Fleischls smertefulle tilstand. Det ser ikke ut til at han har klart å døyve hverken smertene eller å helbrede de øvrige symptomene. Han ber en kollega om å utføre en ny operasjon på Fleischls hånd, der den amputerte tommelen har sittet.

  • Oscar Wilde gifter seg med den rike Constance Mary Lloyd i London. De to utstyrer et luskuriøst hjem, og får etter hvert to sønner sammen.

  • Gunnar Heiberg skriver et kjærlig og trist brev til sin far i Kristiania, som er alvorlig syk. Han skriver om hvordan de to har helt forskjellig livsholdning, og ber om unnskyldning for at han til tider har virket så hard. De to har hatt vanskelig for å snakke ut med hverandre, men han skriver at han vet at faren har måttet forsake mye av sine egne interesser til fordel for familien. Og han lover at han ikke skal ha skam av ham.