Edvard Munch er tilbake i det sommerhete Kristiania etter oppholdet i Paris og forelsker seg i Milly Thaulow i Borre

Edvard Munch er tilbake i Kristiania fra Parisoppholdet. Byen er varm og tom, han driver langs gatene og treffer til slutt to brunstekte malervenner, Wentzel og Lerum, og slår seg sammen med dem.

Etter noen dager reiser han til familien, som ferierer i Grønlien ved Horten hos proprietær Deberitz. Han besøker også Åsgårdstrand.

Deberitz skal siden komme til å fortelle at han husker at Munch alltid var på farten med store lerreter denne sommeren, og at han bl.a. malte bilder av badende gutter på den lange Borrestranden. På dampbåten Jarlsberg fra Kristiania legger Edvard merke til en kvinne med rødt hår. Han har på seg elegante klær, de er kjøpt i Paris, og forsøker å virke nonsjalant og beleven, de to kjenner hverandre så vidt fra før, og kommer i snakk om bord. Hun heter Millie Taulow og er gift med Frits Thaulows bror, sanitetskaptein Carl Thaulow. Hun er en kjent skikkelse i Kristianias selskapsliv, 25 år gammel, har rødt hår og grønne øyne.

I Horten venter faren, tantene og søstrene hans på Edvard. De tilbringer dagene med å kikke utover sjøen, se etter ekstra store båter og elles slappe av. Faren går rundt i slåbrok, røyker pipe og kommenterer været.

Etter et par dager sammen med familien, går Edvard går innover i skogen til en lysning der den åpner seg, han ser et kirkespir langt borte, det er Borre kirke. Der bor hun, tenker han. I morgen vil ha gå dit.

Siden møtes de, de er sammen hele ettermiddagen, hun viser ham de vakreste stedene i skogen, hun skal oppover til en venninne, de tar følge gjennom skogen, tar seg god tid. Hun vil vise ham blomster, og hun vil plukke sopp. Når de løper for å ta soppen først, berører hendene deres hverandre idet de skal gripe om den. Milly får roser i kinnene, hun ser så ung og strålende ut. Edvard glemmer rent at hun er gift, han syns hun viker mer som en skolepike. Milly er imidlertid 25 år denne sommeren, nesten fire år eldre enn Edvard. Hun er datter av en kommandør, senere admiral, og har ingen barn.

Hun er en anerkjent Kristiania-skjønnhet, og svært stolt av at hun likner tidens mest berømte skuespillerinne, Sarah Bernhardt. Hun er fransk til fingerspissene, hun har en fin profil, en man snur seg etter. Nå ferierer hun alene i Borre sammen med en tjenestepike i foreldrenes sommerhus.

Edvard og Millie fortsetter å møtes, med og uten andre sommergjester til selskap. De går i skogen langs stranden og ser hvordan månen speiler seg i sjøen. Steinene rager oppover i det grunne vannet langt utover, de ser ut til å være en hær av havfruer og havmennesker, store eller bitte små, de beveger seg sakte og skjærer ansikter. Der mellom stammene er månen gul og stor. Fra den går en bred, gylden søylen ned i det blåfiolette vannet.

Edvard føler seg ofte sosialt utilpass og klønete når han er sammen med Millie, han har ingen erfaring med dette spillet, han klarer ikke å finne de rette frasene, han dummer seg ut ved å snakke oppstyltet om Puvis de Chavannes når han bare skal konversere om landskapet. Men samtidig er han glad og oppspilt når han er hjemme med familien på Grønlien, han synger tivolimelodier og tar tante Karen om livet, danser med henne bortover gulvet til hun knekker sammen krampelatter og faren utbryter: Å nei, spar den gamle, hun går jo i stykker!

Etter hvert går det imidlertid opp for Edvard at han ikke holder av Milly på samme måte som de holder av hverandre i bøkene. I grunnen syns han ikke det er så leit å reise fra henne til Kristiania. Han gleder seg til å møte kameratene. Så forferdelig pen er hun jo egentlig ikke, tenker han. Og hun er eldre enn ham, han har alltid ønsket seg en ganske ung kvinne å forlove seg med. Det hadde passet bedre, syns han. En kvinne blir jo også så mye tidligere gammel enn en mann.

Om noen år skal Edvard komme til å skrive om denne sommeren. Da kommer han til å være sterkt påvirket av vennen Hans Jægers bud om om å skrive sitt eget liv.

Og om fjorten år skal han komme til å male bildet Livets dans, som skal komme til å bli stående som et av hans hovedverker. I sine biografisk-litterære tekster skal han komme til å knytte sin opplevelse av å bli kastet ut av kjærligheten av Milly til sin egen senere kjærlighetskonflikt i forholdet til Tulla Larsen.