Knut Hamsun er tilbake i Norge etter oppholdet i København. Han bor hos en bekjent på Høvik og er veldig nervøs og opprømt. Han er blitt godt mottatt i Kristiania, i Amalies gamle klikk rundt professor Sars. Men disse menneskene diskuterer ikke annet enn Bjørnson og hanskedebatten, og det gjør Hamsun nervøs. Han må rømme til Valdres.