Friedrich Nietzsche har denne morgenen et psykisk sammenbrudd i Torino som skal komme til å invalidisere ham for resten av livet. Det er dagen før datoen da hans bror Joseph døde som toåring, den gangen han selv var fem år gammel.
På en av byens torg opplever han at en hest blir pisket av kusken. Han slår gråtende armene rundt hesten og bryter sammen. I ettertid skal det komme til å presenteres mange teorier om årsaken til sammenbruddet; syfilis er en, en hjernesykdom arvet etter faren er en annen, en langsomtvoksende hjernesvulst som denne dagen når sin kritiske masse, en tredje. Han har i alle fall hatt en svært nervøs konstitusjon hele livet, og har tatt en mengde ulike medisiner. De siste årene har han vært svært plaget av migreneanfall, synsforstyrrelser og oppkast, og han har vært ute av stand til å arbeide som universitetsprofessor. Han har flakket rundt som en statsløs mellom ulike europeiske byer.
Etter sammenbruddet kommer han til å ha en opphold på et sanatorium i Jena, for siden å bli pleiet de neste syv årene av sin mor i Naumburg, i huset han bodde i som barn.
Etter at moren dør i 1897, er det hans søster Elisabeth som skal komme til å overta omsorgen for ham.
Friedrich Nietzsche
