Sixten Sparre, Elvira Madigans svenske elsker, en greve, skriver det siste notatet i sin notatbok på hotellrommet de har tatt inn på. Om åtte dager kommer han til å drepe sin elskede og seg selv med revolver. Hans siste notat før den grufulle hendelsen er en refleksjon over et Kierkegaard-sitat: «När et menska födas, då jublar man, när en menska dör, då gråter man; det borde vara tvärtom.» Men det begynner å bli slutt på pengene. Så langt har han betalt for opphold og kost med penger, men nå har han begynt å sette alt på regning. Og paret har også måttet selge Elviras smykker. Sixten signerer sitatet med sitt eget navn, skrevet med flott svung på håndskriften. De som observerer ham, skal siden fortelle at at han er i utmerket humør.