Knut Hamsun telegraferer til Georg Brandes og takker ham for den velvillige anmeldelsen av hans bok om det moderne Amerikas åndsliv som nettopp har stått på trykk i Verdens Gang. I den har Brandes han slått fast at Hamsun er en aristokratisk, ømtålig natur, men også en ny og fremragende prosaist en skribent.
Hamsun tenker selvstendig, han vil noe, kan noe, er allerede noe -- og han vil bli til mer, skriver Brandes. Han mener også at boken tyder på at Hamsun nok ikke kan ha trivdes særlig godt over i Amerika. Tvert imot ser han ut til å ha kjent lengsel mot å tilhøre et utsøkt lite samfunn med høy og sikker dannelse og en fordomsfri og overlegen elite. Det ligger tydelig i underteksten at det er seg selv og det miljøet han kan tilby i København Brandes sikter til.
Den positive anmeldelsen gjør godt, for det har ikke manglet på kritikk i andre aviser. Blant annet har Georg Brandes’ bror Edvard i danske Politiken vist hvordan Hamsuns Amerika-bok er full av feil og åpenbare misforståelser.
Og Aftenposten skriver at Hamsun er en bagatell av en skribent, at fragmentet fra Sult som har stått på trykk er overvurdert, og at det samme gjelder denne nye boken om Amerika.
Kolloen, I. S. (2003). Hamsun : [1] : Svermeren (Vol. [1]). Oslo: Gyldendal. s. 135