August Strindberg slår seg ned i kunstnerstrøket på Montparnasse i Paris, der Paul Gauguin også holder til. Han skriver en tekst til Gauguins utstilling.

August Strindberg skrives ut fra Saint Louis-sykehuset i Paris og flytter inn i 12 rue de la Grande Chaumière på Montparnasse, rett overfor et lite spisested som er samlingspunkt for en kosmopolitisk krets av kunstnere og forfattere, blant annet Paul Gauguin.

Gauguin har denne høsten vendt tilbake til Paris etter et opphold i kunstnerkolonien Pont-Aven i Bretagne. Nå ønsker han å bosette seg på Tahiti permanent, og forsøker å få i stand en auksjon for å få solgt maleriene sine. I den forbindelse legger han merke til at August Strindberg oppmerksomt har studert maleriene hans mens han har sittet i atelieret hans og spilt gitar, og han får ham til å skrive et forord til utstillingen.

Strindberg skriver forordet i form av et brev. Interessen for Strindberg er stor i Paris på denne tiden, og han har skrevet et par oppsiktsvekkende tekster om billedkunst, så dette er en effektiv måte å trekke oppmerksomhet til utstillingen på.

Strindbergs brev begynner med et retorisk nei til oppdraget fra Gauguin, men utvikler seg etter hvert til å bli et resymé av kunstutviklingen i Paris de siste ti tiårene, og Strindbergs egne erfaringer med disse.

Han beskriver Gauguin som den ville kunstneren som hater den besværlige sivilisasjonen, titanen som er sjalu på skaperen og lager sitt eget skaperverk, barnet som plukker fra hverandre lekene sine for å lage nye av dem, trosseren, fornekteren som skiller seg fra massen.

Beskrivelsene knytter direkte an til nietzscheanske ideer, og minner også påfallende mye om et selvportrett. Også han kjenner et sterkt behov for å bli vill og skape en ny verden.

Gauguin griper sjansen og skriver et svarbrev der han utvikler sitt syn på forskjellene på den europeiske og den tahitiske kulturen. Den offentliggjorte brevvekslingen vekker en viss oppsikt, og blir også trykket i ulike aviser.