Gunnar Heiberg reiser fra Kristiania til Paris igjen tidlig på våren. Avreisen skjer uventet. Han har nettopp sett Peer Gynt på Nationaltheatret, og nettopp skrevet en artikkel om forestillingen, det er tydelig at meningen er å skrive en artikkel til, men så ser det ut til at han har fått beskjed om at det er lurt å komme tilbake til Paris. Når han ankommer, blir det tydelig at Oda Krohg har mye kontakt med norske dr. Bjarne Eide, som også er Heibergs venn. På festen for Georg Brandes i forbindelse med hans 60 års jubileum er det Oda som har jubilanten til bords. På hennes andre side sitter Heiberg, men det blir lagt merke til av oppmerksomme norske gjester at det er Bjarne Eide som følger Oda fra festen denne kvelden. Om sommeren reiser Heiberg en tur til Belgia. På oppfordring fra Oda tar han Eide med. Om høsten skriver han som besatt på stykket Kjærlighetens tragedie. Han består bokstavelig talt ikke av annet enn dette stykket, skriver han. Han håper å ha det ferdig i desember. Men det blir det ikke noe av, for utpå høsten får han greie på at det er et erotisk forhold mellom Oda og Bjarne Eide. Det kommer som et lynnedslag på ham, han har ikke ant noe, og det gjør alt så mye bitrere at han ikke kan tåle løgn. Det gjør det heller ikke enklere at også Bjarne Eide er en nervøs personlighet. En dag følger han etter Heiberg gjennom en gate og gjentar hele tiden: - Jeg er like klok som du! Jeg er like klok som du! Heiberg svarer: - Det er mulig. Men ikke nå!