Amalie skriver til sin venninne Ane Cathrine at hun har lagt til side arbeidet med Afkoms afkom. Den kan ikke utkomme slik den er, fordi siste fjerdedel av den handler om et emne som under skrivingen har fylt henne med forbitrelse, og fremdeles gjør det. Og hun vet at under slike vilkår kan det ikke bli godt. Derfor må den ligge til hun kan se det hele mer objektivt. Hun har i stedet tatt fatt på en annen bok, som skal komme til høsten. Det arbeidet går bra, kan hun fortelle.