Amalie skriver til sin venn Irminger og ber ham slutte å kalle henne fru Skram, og i stedet Amalie. Det beste ville vært om han kalte henne bare Amalie, men hun forstår at det kan være vanskelig. Hun forteller at moren hennes kalte henne Malla, men brødrene hatet det navnet, og døpte henne Magli, som hun likte selv. Amalie syns hun er et stygt og søtladent navn. Da er Bertha, som står på dåpsattesten hennes, bedre, syns hun. De er svært vanskelig for henne å kalle menn hun er dus med, ved fornavn.