Rainer Maria Rilke og hans kone Clara er i Worpswede, i nærheten av Bremen, på besøk hos venner. Rainer føler seg elendig, både fysisk og psykisk, og han klarer ikke å skrive. Han trenger stillhet og ensomhet.Han tror de fysiske plagene kan ha å gjøre med uregelmessigheter i blodsirkulasjonen. Han har hodepine, tannverk, en stikkende smerte i øyenene og influensaliknende symtpomer med feber. Han forsøker dampbad, og går barføtt for å hjelpe på plagene. Ute regner det, og rommet han har fått, er fuktig og utrivelig. Det er vanskelig for ham å være sammen med mennesker. Han tenker på sin datter Ruth, som er sammen med svigerforeldrene hans, og tror hun har glemt ham og Clara, men håper likevel at hun vil bli glad for å se dem igjen, for et kort øyeblikk før de reiser videre. Han skriver om alt dette til Lou Andreas-Salomé.