Tulla Larsen, som har vært gift med Arne Kavli i syv år, gifter seg med skipsmekler Hans Brecke Blehr. Han har forlatt sin kone, skuespilleren Agnes Mowinckel, og barna deres, for Tullas skyld.
Tulla og Agnes skal imidlertid komme til å fortsette å være gode venner.
Hans Blehr er en aktiv kulturpersonlighet i hovedstaden, og Dagny Jules fetter. Hans to søstre er gift med henholdsvis Sigurd Bødtker og Gunnar Heiberg.
Tulla og Hans Blehrs ekteskap skal komme til å vare til 1920. De siste 22 årene av sitt liv skal Tulla komme til å leve som enslig, men som en kjent skikkelse i den norske hovedstadens sosiale og kulturelle liv.
Slik kommer hun til å bli beskrevet av en av de som kommer til å være i hennes krets:
"Da jeg ble kjent med henne -- i slutten av tyveårene -- var hun fortsatt "med". Hun hadde kontakt me kunst og kunstnere, med musikk, litteratur og bildende kunst. Hun hadde samvær musikere, skuespillere og diktere. En ung maler var også med i kretsen, og, altså, en ung student. Man kan ikke bruke et så fint uttrykk som at hun holdt salong. Stort sett var det et lite oppsiktsvekkende miljø. Men det hadde en egen atmosfære. Den gang eksisterte jo ennu den raskt utdøende form for samvær: samtalen.
Tilbake hos meg står inntrykket av en spennende skikkelse: elegant, med rank holdning og med et fast, ofte noe bittert uttrykk. Stemmen var lav, men inntrengende og melodiøs.
Hun var meget musikalsk og spilte utmerket piano. Men hun var sky og opptrådte ikke."
Høifødt, F. (2010). Kunsten, kvinnen og en ladd revolver : Edvard Munch anno 1900. Oslo, Press. s. 212
og
Dedichen, J., Munch, E., & Larsen, T. (1981). Tulla Larsen og Edvard Munch. Oslo: Dreyer. s. 11
http://www.nb.no/nbsok/nb/9dfb3a5f52a6de6d320f1716acfa441e.nbdigital?lang=no