Edvard Brandes skriver om sin venn Erik Skram i Illustreret Tidende

Edvard Brandes skriver en artikkel om sin gamle venn Erik Skram i tidsskriftet Illustreret Tidende. Han sammenlikner Erik med en krigersk adelsmann fra Christian V's dager, og påskjønner hans utrettelige vilje til å dyrke et vakkert språk, selv om han kanskje noen ganger kunne komme til skade å forveksle det kunstlede med det ekte uttrykket.

Han skriver at Erik hadde vanskelig for å finne vei i livet, fordi han ikke var særlig arbeidslysten, og heller ikke særlig ærgjerrig eller villig til å binde sin frihet. Edvard karakteriserer Erik som en særpreget, kraftig personlighet, en utmerket kamerat og en galant mann i all sin ferd, og spår at fremtiden vil komme til å påskjønne ham mer enn samtiden har gjort.