Stanisław Przybyszewski dør i Polen, 59 år gammel.
Han får en storslått begravelse. Kisten fraktes på en båre trukket av hester, og følges av en gruppe forfatterkolleger. Tusener følger prosesjonen. Den strekker seg flere kilometer nedover en landsens vei omgitt av nyplantede trær. En militærorkester spiller, og delegasjoner fra forskjellige byer, inkludert kirkeledere, universitetsledere militære og skolefolk (også skolebarn) og lokale innbyggere kledt i regionens folkedrakter, følger på.
Poeter og romanforfattere hyller ham, og journalistene rapporterer om hvordan en nasjonal helt nå er begravet i åssiden, med utsyn over skogene og markene i sitt elskede hjemalnd Polen.
I begravelsen møter hans to døtre Iwa(Ivi) Bennet og Stanislawa Przybyszewska hverandre for første gang. Iwi kommer til å hjelpe sin halvsøster, som lever under elendige, fattigslige kår, med penger. I en kort periode som barn har de levd sammen: deres far ba sin elskerinne, Stanislawas mor, om å ta vare på henne.
Kosicka, J., D. Gerould and S. Przybyszewska (1989). A life of solitude : Stanisława Przybyszewska : a biographical study with selected letters. Evanston, Ill, Northwestern University Press. s. 60