Illustrasjon
Seanse i New York av Mary Evans. Fra Mary Evans Picture Library.
  • I Fredrikshald (Halden) kan byens innbyggere se tryllekunstneren Joseph le Tort holde forestilling. Le Tort kaller seg professor i magi. Tryllekunstnere, illusjonister og magikere dukker ofte opp i forbindelse med markeder i byer. Et annet ord for tryllekunstner er taskenspiller, og det ordet har ikke en helt heldig klang, det kommer fra det tyske "Taschenspieler", altså en spiller med skjulte lommer, en som vet å lure penger fra folk.

  • I Danmark er det mange tryllekunstnere, magikere og illusjonister som reiser rundt og underholder. På plakater og i annonser i avisene er det stadig invitasjoner til forestillinger der underholdningen går mye lenger enn den gammeldagse taskenspilleren med trylleposen. Den nye generasjonen med tryllekunstnere bruker fortsatt de gamle triksene, men de eksperimenterer også med mystiske og halvreligiøse emner. Disse befinner seg ofte i gråsonen mellom tankelesning, buktaleri, magisk panorama med tåkebilder («phantasmagori»), spiritisme, åndemaning og klarsyn med medier i transe.

  • Hilma af Klints søster Hermina dør, og dette fører til at Hilmas engasjement i spiritistiske og religiøse temaer forsterkes

  • Kristofer Janson deltar på en gudstjeneste i en spiritistkirke i Chicago, der et medium, Mrs Cora Richmond, skal holde en preken som medium, på vegne av avdøde Dr. Channing.

    Gudtjenesten forløper udramatisk, bemerker Janson lakonisk. Han er svært opptatt av spiritisme.

     

  • Henrik Ibsen skriver til sin kone Suzannah at han har vært på et tre dagers besøk hos Bjørnsons i Schwaz. Han ble hjertelig mottatt, kan han fortelle. De to dikterne har tilbrakt mange timer sammen i intens samtale. De hadde mye å snakke om, og gjorde også noen erfaringer med noe han ikke helt vet hva han skal kalle - han velger å kalle det spiritisme.

  • Amalie Skram skriver et langt brev til Bjørnstjerne Bjørnson der hun forteller om bakgrunnen for at hun lot seg frivillig innlegge under Professor Pontoppidan på Kommunehospitalets sjette avdelinge i København. Det var fordi hun ikke fikk til boken hun arbeidet med, forklarer hun. Det er alltid slik når hun ikke får til å skrive at hun blir dårlig. Og så kom i tillett alle belastningene og bekymringene knyttet til lille Johanne, hun gikk oppe om natten og gråt og plaget Erik noe forferdelig i den tiden, og det sørger hun over nå, for han er alltid så storartet god mot henne.

  • Carl Gustav Jungs far, Paul Achilles Jung, dør som 53-åring. Han har levd som en desillusjonert prest uten noen sterk personlig tro, og var mye deprimert siste del av livet. Enken er 48 år gammel.

    Carl Gustav er medisinerstudent, og ved farens død blir han svært opptatt av spørsmålet om det fins et liv etter døden. Han ser sin far flere ganger i drømme. Etter hvert blir han interessert i spiritisme, og han skal komme til å skrive sin medisinske avhandling om de okkulte fenomenenes patologi i 1902.

  • Arne Garborg renskriver, med hjelp av Hulda, sine detaljerte notater fra Nordal Brunsgate 14 i Kristiania (noen hus fra der Amalie bodde fra 1883 til 1884) og "Materialisationssanserne" de to var med på den gangen våren 1893.

    Det var merkelige opplevelser. Arne Garborg er slett ikke sikker på hva han skal mene om dem, men han skriver alt han opplevde ned så nøyaktig han kan, med hjelp av Hulda.