Dato
1815

Alette Wergeland er 33 år gammel. Hun bor i Christiansand sammen med sin mann Nicolai og deres sønn Henrik på sju, Augusta på fem, Harald på fire og Jacobine, som snart skal få endret navnet sitt til Camilla, på to. Denne sommeren og høsten går hun gravid med sitt femte barn, Oscar. Hun er lykkelig, hun skal siden komme til å tenke på dette året som det lykkeligste i sitt liv. Hun sitter ved vinduet i den vesle stuen deres og ser fiskebåtene passere på elven, hun roper til fiskerne og ber dem legge til så hun kan få kjøpe fisk, og når Nicolai kan ventes hjem fra byen, tar hun eldstemann Henrik i hånden og går for å møte ham ved broen. Hun har stor familie i byen, hun er nest yngst av seks søstre og sju brødre, hennes mor er 24 år yngre enn sin mann. Alettes far er en velstående mann som er opptatt av kunst og kultur. Som ung oppholdt han seg i Danmark, hvor han var sekretær for grev Moltke, lærer for hans sønner. Han reiste rundt i Europa for å kjøpe kunst for greven, og hadde også selv fått en viss opplæring som maler, var en habil portrettmaler og drev en tid kunsthandel i København. Under Alettes oppvekst har faren holdt et selskapelig hus, hvor tilreisende kunstnere holder konserter hjemme hos ham, og byen teaterselskap leier værelser i huset hans. Alette og familien hennes er ivrige amatørskuespillere. Faren regnes som svært frisinnet, men han er også svært hissig, han kan for eksempel ikke spille kort, for han får raserianfall når han taper, og han har bygget sitt hus på Bragdøya for å slippe å irritere seg over naboer. Han har oppdratt Alette og søsknene svært fritt, sønnene er så viltre at folk viker unna og døtrene får ha guttebesøk på rommet. Han er av den oppfatning at barn har godt av å utfolde seg, deres forstand utvikler seg bedre på den måten. Alle Alettes søsken er stor og vakre, og selv har hun vært kjent som en livlig skjønnhet fra byens velmaktsdager, da kaperfarten, som var en form for sjørøveri med myndighetens velsignelse, brakte velstand til byen. Som ung har hun bodd et par år i København. Det er en tid hun har fine minner fra.

Tema
Korrekturlest?
Nei
Kilde

Steinfeld, T. (2012). Camilla Collett: ungdom og ekteskap. [Oslo], Gyldendal. s. 24