Anne-Louise-Germaine de Staël dør i Paris

Anne-Louise-Germaine de Staël dør i Paris, 51 år gammel. Hun har vært sin samtids mest kjente kvinnelige intellektuelle. For få år siden har hun giftet seg med en mann som er halvparten så gammel som henne, han døde kort tid etter henne. Hun har levd et eventyrlig liv som fransk forfatter og salong vertinne, vært en forkjemper for den liberale republikken og for kvinners rettigheter, og en åpen motstander av Napoleon Bonaparte. Hun har stått kong Carl Johan nær, og vært en innflytelsesrik propagandist i kampen mot Napoleon, som forviste henne fra Frankrike. Under sine opphold i London og Stockholm har hun ivrig agitert for at Sverige skal få Norge som kompensasjon for tapet av Finland og som belønning for Carl Johans krigsinnsats mot Napoleon. I ettertid skal hun komme til å bli regnet som en pioner for romantikken i Frankrike. Hennes skriftlige produksjon har vært allsidig: hun har skrevet både noveller, drama, litterær kritikk og politiske essays, der hun gir et klart overblikk over tidens ideer og strømninger. Hennes viktigste skjønnlitterære verk er romanene Delphine og Corinne ou l’'Italie (Corinne, eller Italia). I denne boken har hun skpat et idealbilde av kvinnen som forener ynde, klokskap, belesthet og språkkunnskaper med kunstneriske talenter. Kvinner skal kle seg vakkert, men ikke affektert, kroppsholdningen skal være verdig men samtidig beskjeden, hun skal glimre uten å vekke misunnelse. Corinne dør fordi hennes store evne til kjærlighet fester seg til en mann som sviker henne til fordel for hennes mer konvensjonelle halvsøster. I romanen sier heltens venn at en kvinne som Corinne passer på Englands trone, men ikke som kone under hans tak. Med denne romanen har Madame de Staël fått spredt en kvinnevisjon fra europeiske salonger til et bredt lesende publikum. Hennes konklusjon er at en høyt kultivert kvinnelighet ikke lar seg forene med kjærlighet og ekteskap. Indirekte kommer romanen dermed til å bekrefte budskapet i antifeministisk propaganda: Mannen tåler ikke en kvinne som er selvstendig begavet og velutdannet, ekteskapet fordrer kvinnens underordning. Dermed er det heller ikke særlig lurt at kvinner får utdannelse.