-
Henrik Wergeland utgir opplysningsskriftet Historiens Resultat. Han deler her inn menneskeheten i ulike sivilisasjonstrinn alt etter hvilke meddelelsesmidler en kultur har til rådighet. Nederst i skjemaet plasserer Wergeland de ville, tilbakestående folkeslagene som ennå ikke behersker skrivekunsten. Deretter følger de halvkultiverte folkegruppene som nok har lært seg å lese og skrive, men som ikke vet hvordan skriften kan mangfoldiggjøres i trykt form.
-
Søren Kierkegaard har sitt livs mest produktive år. Han utgir verket Om begrebet Angest. Det er en psykologisk studie. Han bruker pseudonym: Vigilius Haufniensis, som er en vekter som fra sitt tårn følger livet i kvarteret, i byen og i hele verden. Han utgir 20 mars dette året, utrolig nok, også verket Enten-Eller (pseudonym: Victor Eremita). Dette året skriver han også to "Opbyggelige Taler" (Utgis 16. mai). De skal om to år bil utgitt samlet i "Atten Opbyggelige Taler.
-
Tivoli i København blir grunnlagt av journalisten Georg Carstensen (1812-1857). Det anlegges på en del av det området som utgjør vollene og vollgravene rundt Københavns gamle festningsanlegg utenfor Københavns Vesterport. Fornøyelsesparken blir stiftet som et aksjeselskap, og mange av aksjonærene er håndverkere som selv har vært med på byggingen.
-
Charlotte Brontë er en ung kvinne på 28 år som jobber på en skole i Brussel. Her har hun tidligere vært sammen med søsteren Emily, som har måttet vende hjem for å ta se av yngre søsken etter at tanten, som steppet inn som mor etter at barnas mor døde, selv er død. Charlotte har det ikke så bra; hun føler seg sterkt og ulykkelig knyttet til overlæreren ved skolen, Constantin Heger, og lengter hjem. Hun blir her frem til januar 1844. Da reiser hun hjem til England.
-
Henrik Ibsens rike onkel Christopher Blom Paus kjøper en bygård på Snipetorp i Skien, dit Henrik flytter med familien, som nå har store økonomiske problemer. Henrik er femten år gammel nå, og går til konfirmasjonsundervisning hos prost Rode i Gjerpen. Han blir konfirmert i Gjerpen kirke i juni dette året. Han blir stående som nummer tre på kirkegulvet, til tross for sine utmerkede kunnskaper. Faren Knud mener det er fordi han selv, i motsetning til fedrene til de to som står øvest, ikke har råd til å bestikke presten med en kalvestek.
-
Anna Bergesdatter, som skal bli Amalie Skrams farmor, mister sin datter Anna, som er tretten år.
-
Søren Kierkegaard har det ikke godt. Han er opprevet og ambivalent etter farens død. Han har fått ansvaret for å forvalte bardomshjemmet i København, som han nå eier sammen med broren Peter, etter farens død. Det er en oppgave som føles som en tung byrde, den forstyrrer Søren i arbeidet, både praktisk og følelsesmessig. Derfor har han overlatt ansvaret til sin svoger Chr. Lund, som er silkehandler og forrretningsmann, og enkemann med to smså barn etter Sørens søster Nicoline, som døde i barsel.
