Karl Marx skriver på et manuskript som kritiserer den hegelske rettsfilosofien fra 1819

Karl Marx, som for tiden befinner seg i Paris, midt i en gruppe av tyske, britiske, polske og italiensk revolusjonære, skriver på et manuskript som kritiserer den hegelske rettsfilosofien fra 1819, som han mener i altfor stor grad tar utgangspunkt i de rene abstraksjoner. Det er i dette manuskriptet at Marx for første gang tar i bruk uttrykket om at religion er opium for folket. Han skiver at enhver samfunnskritikk må ta utgangspunkt i en religionskritikk: «Kampen mot religionen er altså indirekte kampen mot den verden hvis åndelige aroma er religionen. Religiøs elendighet er både et uttrykk for virkelig elendighet og en protest mot denne virkelige elendigheten. Religionen er den undertrykte skapnings sukk, en hjerteløs verdens ømhet, og de sjelløse tilstanders sjel. Den er folkets opium.« Her dukker også formuleringer om begrepet om fremedgjøring, som er inspirert av Feurbach. Manuskriptet skal komme til å forbli upublisert i Marx’ levetid.