-
Friedrich Nietzsches far dør som 36-åring av en hjernesykdom, en svulst som gradvis har brutt ned hans livsfunksjoner. Friedrich er snaut fem år nå, han har sett hvordan faren gradvis har mistet talen, synet, hørselen, det har vært en forferdende prosess, til slutt har han ligget der i sengen som en livløs bylt. Tapet er voldsomt; han han vært svært knyttet til sin følsomme og nærværende far. Det er først når han hører kirkeklokkene under begravelsen at det virkelig går opp for ham hva som har skjedd.
-
Søren Kierkegaards Sygdommen til Døden utgis i København, under pseudonymet Anti-Climacus. I dette verket analyserer han fortvilelsen og menneskets forhold til seg selv. Boken er kritisk til den hegelske dialektikken, som oppløser paradokset og åpner for en spekulativ forsoning av synd og nåde, noe som i realiteten opphever motsetningen mellom dem. Den pseudonyme forfatteren er en virkelig kristen, og boken åpner slik: «Mennesket er Aand. Men hvad er Aand? Aand er Selvet. Men hvad er selvet?
