-
Christian Winthers diktsamling Brogede Blade utkommer i København.
-
Arne Garborg blir konfirmert denne høsten. I kirkeboka står han oppført som Aadne Evensen. Han får svært god karakter, og som sin far har han utmerket seg i flid og oppførsel. I et saliggjørende glimt rett før konfirmasjonen, en fin vårdag, blir han dessuten brått befridd for alle sine sorger i en form for religiøs oppvåkning: Det går opp for ham at dette som prestene og bønnebøkene har preket om, bare er tull. Han forstår at det fins ingen slik gammel sinnatagg av enn gud som sitter og lurer på om han kan få kastet folk i helvete.
-
Erik Skram, som nå er en ung student med imponerende skjeggvekst og flott fremtoning, skriver en tale til damene som han vil holde i Studenterforeningen, der man drikker punsj, holder skåltaler for kongen og for hverandre, og imponerer hverandre med vittigheter. Men talen skal aldri bli holdt. Studenterforeningen er en ekslusiv forsamling av menn, der man siterer vers av Goethe og ordspråk på latin. Lokalet til forening er staselig og ligger på hjørnet av Holbergsgade og Holmens Kanal.
-
Alexander Kielland konfirmeres i Domkirken i Stavanger.
-
Friedrich Nietzsche har flyttet til Leipzig, hvor han fortsetter å studere. Han oppdager filosofen Schopehauers Verden som vilje og forestilling i en bruktbokhandel. Han er fjetret.
-
Edvard Grieg er 23 år gammel og forlater sin syke venn Rikard Nordraak i Berlin. De to vennene har planlagt å reise til Italia sammen, men Rikard har gulsott, lungebetennelse og brystinnflamasjon, og skal behandles med blodigler hver tredje time.
Edvard skal holde konsert i Leipzig og urfremføre sin første fiolinsonate.
Herfra reiser han videre til Italia, hvor han blant annet skal komme til å treffe og bli godt kjent med Henrik Ibsen.
-
Amalie og August Müller er i England og laster skipet. De skal tilbringe julen i havs. Det gruer hun for. Ettervinteren tilbringer de i Bergen.
-
Aasmund Olavsson Vinje begynner å utgi det store diktet Storegut i bladet sitt, Dølen. Han fortsetter å trykke diktene frem til 23. september 1866. Siden utgir han dem samlet på eget forlag i desember 1866, og i nytt og revidert opplag i 1868.
I innledningen til det lange diktet skriver han:
-
Edvard Grieg har ankommet Roma etter en strevsom reise. Det er brutt ut kolera flere steder i Italia, og de blir stadig stoppet for diverse kontroller. Men endelig fremme i Roma treffer han Ibsen og en rekke andre skandinaver.
I Skandinavisk Forening leser han Bjørnsons festtale i Studenterforeningen i Christiania. Han leier seg et klaver.
-
Edvard Grieg er i Peterskirken i Roma og opplever pave Pius IX på nært hold. Paven blir båret rundt på en tronstol for å velsigne den knelende massen av mennesker på Petersplassen. Han er gammel og gråhåret og virker livstrett. Han åpner knapt øynene og strekker vaklende ut armen, først til den ene siden, siden til den andre. Uttrykket er imidlertid fromt og klokt, og i grunnen vakkert og sympatisk, skriver Edvard. Han kan forstå at man kunne bli glad i denne mannen dersom man lærte ham å kjenne.
