Image
Lisa Aarre
Dato
14 oktober 1871

I dag føder Lisa Aarre fra Aarre på Jæren en sønn. Han får navnet Bernhard, og blir satt bort ved fødselen. Lisa er 24 år gammel, og Alexander Kiellands to år eldre barndomsvenninne fra lykkelige år på Aarre (Orre) på Jæren. De to kommer til å ha kontakt gjennom hele livet, og han kommer også til å ha nær kontakt med familien hennes. Mange kommer etter hvert til å spekulere på om det kan være Alexander som er far til Bernhard. Eller kanskje det kan være Alexanders far, Jens Zetlitz Kielland? Både biografer og lokalhistorikere kommer til å spre ryktet om at Bernhard er Lisa og Alexanders kjærlighetsbarn.

Foreldrene som blir oppgitt i kirkeboka er Justine Olsdatter Orre, f. 29/11 1843 og Christian Christiansen, f. 27/2 1842. Justine har nettopp selv mistet et barn, og de to arbeider som fattiglemmer på en gård på Tu. Justine kommer til å dø av tæring når Bernhard kun er tre år gammel. Etter dette kommer han til å bli kalt Bernhard Tu, og blir boende hos Rasmus Viby, som etter hvert kommer til å låne ham ut for arbeid mot betaling. 

Men det kommer til å gå bra med Bernhard. Som voksen mann kommer han til å ta tilbake sin biologiske mors etternavn Aarre, og jobbe seg opp til en ledende stilling i en mineralvannfabrikk, og også slå seg opp på eiendomshandel. Etter hvert kommer han til å eie 14 hus og en fabrikk, og han kommer selv til å få mange barn.

I sin biografi om Kielland, Sannhetens pris fra 1996, kommer forfatteren Tor Obrestad til bringe videre ryktet om farsskapet, idet han lener seg tungt på den tidligere biografen Johs. Lundes granskning av kildene. To år etter dette, i 1998, kommer Obrestad imidlertid til å utgi romanen Bernhards mor. Den kommer til å bære preg av å være inspirert av denne farsskapssaken: En mann  kommer i tvil om hvem som er hans biologiske far, og tvinges også til å revurdere radikalt sitt syn på hvem hans mor var. I denne romanen kommer Obrestad til å skrive dette:

"Johs. Lunde, som har ord på seg for å være en samvittighetsfull leser av skrift, ble så opphisset da han leste at den unge Alexander Kielland hadde fått en anmerkning i karakterboka, at han diktet en hel historie om det i utlegningene sine. Et halvt år før Kielland forlovet seg med sin Beate, kunne Lunde fortelle at den unge eleven hadde fått en anmerkning i karakterboka som gikk ut på at han forlovet seg etter et ball, utropstegn, og mistet første time på katedralskolen. Dette har så de etterplaprende, som en viss Obrestad i sin biografi om Kielland, kolportert med sine blå øyne. Om Lunde hadde tatt seg tid til å gå inn i skriften, og sett hele den malte fortellingen i karakterboka fra 1867, ville han, om han hadde vært observant, sett at det etter den tids skrivemåte var identitet mellom s og l, for bokstavene har det samme skriftbildet. Lundes observasjon av at tegnet må ha vært et utropstegn, kan sies å være mer enn tvilsom. Det er kort fortalt en blekklatt, rablet ned av en trøtt lærer etter første time. Med andre ord står det at unge Kielland forsov seg etter et Bal. Det er ingen uvanlig ting, og ikke noe til å skrive litteraturhistorie om. Men slik er det, det hjertet er fullt av, renner pennen over med.  

Kombinasjonen Lunde/Obrestad er i denne sammenhengen litt oppsiktsvekkende, og kan være tung nok til å gå over i litteraturhistorien som sannheten om den unge Kiellands forhold til kvinner. Forlovelse der forlovelse her, pytt pytt. Sannheten er det verre med, men den har alltid hatt vanskelige vilkår på disse områdene, der forskerne nærmer seg sine egne brennbare områder og går seg vill i gråsonene mellom det private og det egentlige.  

Slik er det med skrift og blekkklatter. (...)"

 

Etter hvert som det blir mulig å bruke dna-testing for å fastslå eller avkrefte slektskap, kommer både etterkommere i Aarre-slekten og Kielland-slekten til å foreta slik testing. Det skal vise seg, med støtte fra eksperter, at ryktet om at enten Alexander Kielland eller hans far Jens Zetlitz Kielland kan være far til Bernhard, ikke stemmer. 

 

Sted
Korrekturlest?
Nei
Kilde

 Friheten nr 93, 1996, s. 12:

Friheten, onsdag 13. november 1996 (nb.no)

 

Hult, K. (8. 11.2013). DNA-bevis for at Kielland fikk barn utenfor ekteskapet. Stavanger aftenblad.

https://www.aftenbladet.no/kultur/i/7y4mo/dna-bevis-for-at-kielland-fikk-barn-utenfor-ekteskapet
 

Lunde, J. (1970). Alexander L. Kielland : verdiarv og budskap : Garman & Worse , Skipper Worse. Gyldendal. s. 79

https://www.nb.no/items/244e1a9c7e17e7b4b0010bc9df716564?page=77&searchText=johs.%20lunde%20alexander%20kielland

 

Nag, M. (1999). Omkring samfunnsrefseren Alexander L. Kielland : essays. Kvekerforl. s. 19

https://www.nb.no/items/cf8d10a87227230e34ed3fa4aa256a6e?page=0&searchText=martin%20nag%20alexander%20kielland


Obrestad, T. (1996). Sannhetens pris: Alexander Kielland : en beretning. Cappelen. 

https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2011041105002

 

Obrestad, T. (1998). Bernhards mor : en drøm. Wigestrand. s. 83-84

https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2011041105002 

 

Skadberg, G. A. (2002). Alexander L. Kielland: "i slekt med hele byen" : Kielland og hans nærmiljø sett fra et lokalhistorisk ståsted. Stavanger, Wigestrand. s. 6.

https://www.nb.no/items/761fc8b93bf7c1847c2246676acce9a1?page=3&searchText=i%20slekt%20med%20hele%20byen

 

Ministerialbok nr. A 6 (1871-1885), Fødte og døpte 1871, Side 8 nr 80:

https://www.digitalarkivet.no/kb20070103340269

 

Skadberg, G. A. (1948). Jonas Olsen Aare. Drengen fra Klepp s ble en av Norges misjonspionerer. Ætt og heim : lokalhistorisk årbok for Rogaland., 97-99.

Ætt og heim : lokalhistorisk årbok for Rogaland. 2004 (nb.no) s. 97

 

*

Dersom du vil vite mer om slektforskning og dna som bevisførsel -- her er noen tips:

 https://blog.myheritage.no/2019/12/blant-oss-david-widerberg-howden-loser-et-29-ar-gammelt-mysterium/