Erik Skram innleder et erotisk forhold til sin sjefs kone

Erik Skram innleder denne julen et erotisk forhold til Louise Bille. Hun er konen til hans redaktør, arbeidsgiver og velgjører. De tilbringer julen på herregården Marienborg, som han kjenner godt fra barndommens somre.

Siden skal han komme til å skrive til Amalie at han til å begynne med ikke likte Louise. Når de er tilbake i København, og først etter flere måneder gjør hun en kjærlig tilnærmelse mot ham. Han betrakter henne som en kokotte og tvinger seg selv til en slags lapseri i forhold til henne. Det får ham i starten til å føle en slags hemmelig selvforakt.

Men etter en stund kommer det til en situasjon mellom dem der han føler det som sin plikt å opptre som en ekte kavaler og kysse henne på kinnet til god natt. Når han etterpå står i entreen og tar på seg yttertøyet, får han øye på seg selv i speilet. Han rekker tunge til seg selv, og forestiller seg at Louise må være dypt krenket. Men etter hvert stiger hans interesse for henne, han kjenner at han er forelsket, og han får etter hvert hennes fulle fortrolighet. Hun lider.

Han har en forestilling om at hun og mannen lever atskilt og ikke har noe seksuelt samliv. Han kan ikke forestille seg at det fins menn som er brutale når det gjelder å kreve sin rett fra sin kone, og dessuten vet han at det var viktig at Louise ikke ble gravid.

Det skal komme til å gå halvannet år før han får vite at Louise lever seksuelt med sin mann. Det går voldsomt inn på ham. Han blir hjertesyk av å få vite det, han vil skille de to ektefolkene, ikke ved skilsmisse, men slik at denne heslige seksuelle aktiviteten mellom dem skal opphøre. Louise vet ikke hva kjærlighet er, mener han. Denne erkjennelsen slår ham i bakken.

Og samtidig har han også andre utfordringer i kjærlighetslivet; hans venn fra Metropolitaskolen, som siden skal bli direktør for Nationalmuseet i København, er Eriks betrodde stedfortreder hos Eriks elskerinne Lucie, som han har barn med, når Erik er bortreist. William forteller at Lucie har lengtet etter brev fra ham, og at hun er glad for at han har skrevet. Sønnen til Erik har det bra, kan han fortelle, og Lucie også, så alt vil være ved det gamle når Erik kommer tilbake. Gutten er oppkalt etter Erik, og er ett år gammel. Lucie er gravid igjen, og om et halv år skal hun føde en datter, som får navnet Jutta Lucy Ruhwald Skramsdatter.