I Danmark utkommer det dette året en oversettelse av det verket Skabelseshistorien fra et naturvidenskabeligt Standpunkt av den tyske bioogen Ernst Häckel. Han er en av Darwins mest kjente tilhengere. Häckel betoner den nære sammenhengen mellom organisk og uorganisk natur og går inn for å trekke evolusjonens tråder fra de enkleste encellede organismene til mennesket og dets åndsliv. Om man tenker seg utviklingen av livet på jorden i dets forskjellige fremtredelsesformer som en rekke trinn, vil det være særlig interesse knyttet til overgangen fra et trinn til et annet. Tidlig på 1800-tallet hadde franskmannen Jean Baptiste de Lamarck hevdet at artene har evnen til å forandre seg, og at alle organismers livsytringer har sin opprinnelse i et felles kjemisk stoff som han kalte urslim. At livet i en fjern urtid oppstod i havet, skal etter hvert komme til å bli en utbredt forestilling blant biologene. For eksempel hevder Häckel med henvisning til den sveitsiske zoologen Louis Agassiz’ studier av fiskefossiler at «af Hvirveldyrene har der først kun existeret Fisk, dernæst Krybdyr og først senere Fugle og Pattedyr». Blant vanlig folk kan en slik idé synes å innebære at mennesket som art har sin opprinnelse i havet.