-
Georg Brandes skriver til Amalie Müller i Kristiania og forsikrer henne om at de to brevene hun har sendt ham, har voldt ham stor glede. Det har gjort hans hjerte godt at hun har hatt sånn glede av boken han har skrevet. Han innrømmer at han mye heller ville ha snakket med henne enn skrive til henne, uimotståelig som hun er. Men med den store avstanden som fins mellom dem, må et brev være et surrogat, skriver han.
-
Henrik Ibsen er frustrert etter de mange angrepene og kritiske bemerkningene som har kommet i forbindelse med utgivelsen av Gengangere. Men han føler seg trygg på at han, i motsetning til kritikerne, har fremtiden foran seg.
