I Danmark blir det i dag i form av et sirkulær fra Justisministeriet sendt ut beskjed til alle landets politimestre om at det heretter ikke er tillatt å gi offentlige forestillinger der folk mot betaling kan se hypnose, som også blir kalt dyrisk magnetisme, fremført på scenen.
Årsaken sies å være at hypnosen kan ha skadelige følger for de som er med i forsøkene, særlig når hypnosen utføres av ukyndige og uten kontroll av sakkyndige.
Det blir også forbudt med det som kalles tankelesning, spiritistiske og anti-spiritistiske forestillinger. Bakgrunnen for denne bestemmelsen er antakelig at hypnotisøren Carl Hansen, som kaller seg professor i dyrisk magnetime, i fjor og i år har reist rundt i landet med sin forestilling, der publikum kan se slikt fremført på scenen.
Carl Hansen kommer fra Odense, er sønn av en ugift mor som ble gift med vertshushsolder da Carl var seks år gammel, og hun selv 35, og som siden ble gartner. Etter hvert kom Carl i lære hos en kjøpmann i Odense, og da han døde, overtok han forretningen hans og drev den et års tid før han reiste til København for å studere ved Københavns Universitet og Polyteknisk Læreanstalt. Så reiste han til Australia for å søke lykken der, og drev med minedrift og handel, samtidig som han fortsatte med sine magnetiske eksperimenter.
Etter hvert begynte han å holde forelesninger om magnetisme med innlagte eksperimenter på Mauritius, og han grunnla også et selskap for magnetisme, frem til han vendte hjem til Skandinavia i 1863 for å vise frem eksperimentene sine offentlig. Men på grunn av mye motstand fra sine fiender, og det han kaller sitt «ustadige levevis», ble han tvunget til å oppgi magnetiseringen og begynne igjen som kjøpmann i sin hjemby Odense.
Så dro han til London, hvor han deltok i prosjekteringen av hestesporvognene, og så videre til Paris i 1875, hvor han også arbeidet med å planlegge hestesporvognene.
Etter dette har han siden 1879 på nyt gitt forestillinger med magnetisme og hypnose rundt om i Skandinavia.
Enevig, A. and S. Odense (2003). Gøglere, hypnotisører og savoyarder. Odense, Syddansk Universitetsforl. Odense Stadsarkiv. s. 72-73