Erik Skram skriver en lang artikkel om Bjørnstjerne Bjørnson Paa Guds Veje til tidsskriftet Tilskueren. Han bruker det meste av plassen på panegyrikk: Alt det andre Bjørnson har skrevet så langt, er kun å regne som forberedelser til dette manndommens kunstneriske gjennombrudd, mener han.
Han syns boken er like mangfoldig som livet selv er det. Og han er glad for at Bjørnson kun i liten grad av alle de omfattende oversikter over personenes indre og ytre forhold, slik han har hatt for vane tidligere. Boken er et skattkammer av lærdom om fortellerkunst.
Erik har riktignok noen kritiske bemerkninger til noen av karaktertegningene, særlig når det gjelder en ung kvinne i boken, som han ikke kan skjønne kan han den erotiske utstrålingen som fortellingen påstår. Men alt i alt er altså dette et mesteverk fra en moden forfatter, etter hans syn.