Knut Hamsun utgir romanen Sult

Knut Hamsun som nå er blitt 29 år gammel, utgir romanen Sult. Den handler om en mann som går omkring i den norske hovedstaden Kristiania og kjenner intenst på tilværelsen. Han mangler penger, kan hverken betale leien sin eller mat, men han har store ambisjoner om å skrive noe som kan komme på trykk i avisen, og håper å tjene noe på dette.

Det er hovedpersonens indre liv som står i sentrum i romanen.Hamsun skildrer skildrer sammenhengen mellom de impulsene hovedpersonen får inn, hva slags tanker og forestillinger han gjør seg, og de handlingene det utløser. Gjennom alle sine vandringer rundt i byen og sære opplevelser driver hovedpersonens intens selvobservasjon.

Dette er noe helt nytt i den litterære verden. Dostojevskij har riktignok allerde begynt med det, og et par franskmenn, og svenske Ola Hanson.

Men Hamsuns store språklige inderlighet, intensitet og ublu selvutlevering vekker liekvel stor oppsikt. Han bruker seg selv i teksten for alt det er verdt.I brev bekrefter han at han er så redd for konsekvensene av utgivelsen at han er inne på tanken å ikke utgi under eget navn.

Det første fragmentet av romanen, som sto på trykk i det danske tidsskriftet Ny Jord i november, var anonymt, men redaktøren oppga forfatterens navn da det viste seg at fragmentet var en stor suksess.

Hamsun beskriver det som at Vårherre har stukket en finger ned i nervesystemet hans og rotet rundt, slik at alt er kommet i uorden. Og hvorfor har Vårherre gjort det? Jo, det er to grunner. Den ene er at Vårherre vil straffe ham. Den andre grunnen er at han skal gjennom en lidelseshistorie for å oppnå noe stort.

For Hamsun handler dette om noe mer enn det ene mennesket som figurerer i romanen. Det handler om mennesket og gudsmaktene.

Men det finnes ikke samfunnskritikk i "Sult". Og det er også noe nytt. Det Hamsun gjør er å beskrive det helt nye som skjer i menneskelivet, nemlig at menneskene blir fremmede for hverandre.

Hamsun kommer fra et bondesamfunn, der hvert enkelt menneske plassert i et system hvor man har en funksjon, og hvert enkelt menneske er avhengig av det andre. Slik er det ikke i storbyen. Og det gjør voldsomt inntrykk på romanens hovedperson.