Knut Hamsun skriver et såret og indignert brev til Georg Brandes, som har lest hans roman Sult, i hvert fall utdrag av den, og finner den monoton. Hamsun protesterer: Den er slett ikke monoton! Dessuten er den heller ikke noen roman. Han har nettopp bestrebet seg å på å ikke skrive en roman. Han trygler Brandes om å lese gjennom det hele i sammenheng.