-
Camilla Collett skriver i Aftenposten i dag og i morgen et stykke om sin bror Henrik Wergeland for å avkrefte ryktet om at han var drikkfeldig, og ellers generelt hedre hans minne. Hun forteller også om deres oppvekst på prestegården på Eidsvold.
-
Arne Garborg er i Berlin denne vinteren. Han han oversetter og skriver forordet til Ola Hanssons bok om Friedrich Nietzsche, Friedrich Nietzsche: hans personlighed og hans system.
Boken utgis i København og Kristiania, og forlegges av Cammermeyer. I forordet til boken skriver Garborg:
«Friedrich Nietzsche - Navnet høres oftere og oftere. Enhver, som vil gjøre Krav paa literær Dannelse, søger at anbringe det i sin Konversation […] Han har ogsaa allerede begyndt at faa betydning for nordisk Aandsliv. Strindbergs senere Digtning f.Ex. er inspirerert af ham. “
-
I London åpner den første undergrunnsbanen, The City and South London Railway.
-
Hans Jæger skriver brev til Oda Krohg. Dette er det eneste av hans brev til henne som blir bevart for ettertiden i som virkelig brev, ikke bare gjengitt i hans bøker. I brevet erklærer han sin kjærlighet og sin ulykke. Brevet handler likevel mest om romanprosjektet han vil virkeliggjøre. Boken skal være hans skrik, i den vil ha tømme ut alle sine redsler, skriver han.
-
Theo van Goghs helse er blitt svært dårlig i månedene som har gått etter broren Vincents død. Han har i flere år lidd av en alvorlig nyresykdom, og har syfilis. Nå er helsetilstanden blitt verre. Han har sagt opp jobben sin hos kunsthandlerfirmaet Goupil, og har hatt planer om å danne det malerkolektivet som broren så ofte snakket om.
Han vil etablere seg som impresjonistenes kunsthandler. Men det har ikke gått om han planla. Den nervøse spenningen har slått over i spontant sinnsforvirring, og han har forsøkt å drepe sin kone Jo og deres lille sønn.
-
Georg og Gerda Brandes' datter Astrid dør om ettermiddagen av difteri.
I København dør også hundrevis av andre barn av den epidemiske sykdommen denne måneden. Barna blir behandlet på epidemihospitalet Blegdamshospitalet. Mødrene kommer gående med sine syke barn, som de ved sykehusporten overlater til personalet.
I en artikkel i Politiken blir slike scener beskrevet slik:
