Dagny Juel blir August Strindbergs fortrolige kamerat og antakelig (kortvarige) elskerinne i Berlin

I Berlin trekkes August Strindberg, som for tiden er svært forelsket i Frida Uhl, også mot Dagny Juel, som nettopp er ankommet kneipen de skandinaviske kunstnervennene møtes på, og er blitt introdusert som Edvard Munchs venninne.

Dagny blir også Strindbergs fortrolige venninne. For henne kan han bekjenne sine kjærlighetsbekymringer, som ikke er rent små for tiden. Hun har den fordelen at hun forstår hans eget språk, og slik får han snakke ut etter en lang tid i tysk språkfengsel. For Dagny trenger han bare å antyde hva han tenker på, så forstår hun. Hun følger krumspringene som tankene hans gjør, og får i samtalene deres sannsynligvis også svar på mange ting som hun selv har lurt på.

De to skandinavene spaserer sammen rundt i Berlin, vandrer fra kafé til kafé, og hele tiden samtaler de. Når Strindberg får snakke om sin kjærlighet, blir han varmer han seg ved ilden som stråler som "den andre".

Siden kommer han til å skrive: Og så ble bildene deres liggende oppå hverandre, og Frida, som var den som skulle stå mellom dem og skape avstand, ble den som trakk dem mot hverandre.

I dag sender Frida ham et nokså avkjølt "forretningsbrev". Det tar han som en avskjed, han får et sterkt behov for å analysere  henne ned i minste detalj på ondsinnet vis. Og Dagny kan bistå dette prosjektet med med sin kunnkap om kvinners psykologi og hemmeligheter.

Strindberg svarer på Fridas brev på temmelig bryskt vis, og forbyr henne å legge seg opp i han forretninger. Ettertidens biografer skal komme til å anta at de to, August Strindberg og Dagny Juel, på dette tidspunktet innleder et seksuelt forhold på Strindbergs rom. Man kommer til å gjette at det skjer på Dagnys initiativ, og at det antakelig er Strindbergs første erotiske møte på minst ett år. Selv kommer Strindberg i ettertid til å opplyse at hele affæren varer i tre uker.

Adolf Paul kommer til å skrive i dagboken  at Strindberg er forlovet med frøken Uhl, men forelsket i frøken Juel. Det rimer, kommer han til å skrive, og underlig nok er det også fornuft i konstellasjonen. Han syns han har inntrykk av at Dagny er en god sengekamerat, eller, for å bruke det uttrykket som han antar at hun har lånt av Hans Jæger, en villig "kamerat". Frem til i forgårs var hun Edvard Munchs "kamerat", ikke noe mer, kommer han til å skrive.

Frøken Juel er av samme kvinnetype som frøken Anna på teaterkafeen i Åbo, kommer han til å skrive; kvikk i replikken, kjenner alt og alle, er med på alt og med hvem som helst. Glad, vittig, skarp. Gjort for å "pouseras" (bli påsatt), hun følger sin naturs instinkter, og begjærer uten å ta hensyn til omgivelsene.