Dagny Juels stykke Den stærkere blir utgitt i det norske tidsskriftet Samtiden, og hun skriver dikt med mørkt og ekspresjonistisk innhold

Dagny Juel lever sammen med sin polske ektemann Stach (Stanislaw Przsybyzsewski) i et villaområdee utenfor Berlin. De er uten penger og forlatt av sine venner på grunn av Stachus elskerinne Marta Foerders selvmord. Denne måneden står Dagnys dramatiske tekst Den stærkere på trykk i Samtiden.

Dagny skriver hjem til søsteren Ragnhild og gratulerer henne med hennes andre barn. Hun skriver om den vidunderlige følelsen det er å ligge der med barnet ved siden av seg. Hun lengter slik et sønnen Zenon, som nå er litt over et år gammel, og som hun har latt  være igjen hjemme på Rolighed ved Kongsvinger sammen med moren og søsteren Astrid.

Hun skriver dikt til Zenon, og flere diktsykluser som handler om angst og død.

Om kveldene spiller hun og Stach kort og drikker toddy, forteller hun. Stach drikker seg fra sans og samling, han har store alkoholproblemer.

Dagny er gravid for andre gang, med det som skal bli datteren Iwi (Iwa). Diktene hun skriver i denne tiden er fulle av fortvilelse, de gir uttrykk for at hun ønsker at stillheten skal senke seg over en angstfylt verden, og hun ber sin barndoms stjerne om å senke seg i henne sjel.

Hun er fullstendig alene. Aldri har hun hatt noen elsker som kunne få det hun hadde, ingenting annet enn hennes egen bevissthet vil noen gang registrere at hun har vært her, skriver hun.

Hun ser seg selv som et uhell i kreftenes frie spill.

Diktene er eksistensielle mareritt om sjelelig splittelse. Dagny leter ikke etter en elsker, det eneste hun leter etter, er andre deler av seg selv. Delene ligger strødd utover det sjelelige landskapet hennes, som lemmer etter et tapt slag.

I tejsten hennes er fortiden er skilt fra nåtiden, drømmene fra bevisstheten, hodet fra kroppen, og hun er selv stengt inne med en akutt bevissthet om seg selv.

I tekstene ser hun seg selv dø. Noen ganger skjer det stille, som når snøen synker i hjertet, andre ganger voldsomt, som en sommerfugl som brenner opp i solen. Alt hun opplever blir uttrykk for splittelse og død, både i livet og i tekstene.