Dagny Juel reiser hjem til sønnen Zenon i foreldrehjemmet på Kongsvinger, mens hennes polske ektemann reiser alene til Berlin

Dagny Juell reiser alene hjem fra København til foreldrene og sønnen Zenon, som kun er noen måneder gammel, på familiestedet Rolighed i Kongsvinger.

Hennes mann Stach reiser til Berlin. Han skriver mange klagende brev til sine venner. Pengemangelen er prekær, og han føler seg tvunget til å selge sin høyt elskede samling av malerier av Edvard Munch. De tyske kameratene han drar seg unna ham. Selv den mest trofaste av dem, Dehmel, er svært kritisk til ham nå.

Både for Stanislaw og for Dagny er slike vanskelige og kompliserte situasjoner noe de legger som grunnlag for det de skaper, og de kan gå helt opp i å eksperiementere med dem. Men de tyske vennene deres ser de høyt proklamerte ideene deres, og den kompromissløse utformingen de gir livene sine, som tegn på galskap. Dessuten er de jo utlendinger: Stanislaw understreker alltid at han er polsk, selv om han for øyeblikekt skriver og publiserer på tysk.

Dagny forsøker som alltid å skyve problmene fra seg. Nå konsentrerer hun all sin oppmerksomhet på sønnen Zenon. Livet hennes kommer etter hvert inn i andre baner.

Men Stanislaw betrakter det som en ulykke at hun har forlatt ham til fordel for sønnen. Lengselen etter henne er uutholdelig. Men litteraturen kan ikke brødfø to mennesker, skriver han til en tsjekkisk venn i et brev.