Amalie Skrams dystre noveller «Glæde» og «Post festum» står på trykk

Amalie får trykket novellene «Glæde» og «Post festum» i det danske tidsskriftet Tilskueren, redigert av Galschiøt. De er skrevet med hennes hjerteblod.

«Glæde» handler om tankene til en kvinne som ligger for døden. Hun føler seg totalt fremmed for sin mann, han som hun syns har denne stygge, egenrettferdige nakken. Kvinnen undrer seg over hvordan to mennekser kan gjøre hverandre så vondt uten å ville det. Hun har noen fæle drømmer; hun ser en mannsling som glir på hjul i stedenfor ben og hugger sine sorte tenner i skuldrene til kafégjester, som ikke er i stand til å røre seg. Hun bærer et spedbarn i armene og forsøker å krysse en jernbanelinje for å nå frem til sin elskede-men hun og barnet blir knust av et brølende tog. Til slutt kommer Døden til henne i skikkelse av en rank yngling, grønn som sommerne og med varme hender; han er en befrier som tar henne med til hennes ungdoms lengslesfullt savnede elskede. «Post festum handler om et ekteskap der begge parter både er knyttet til hverandre og lever i ufred. Alt blir fortalt fra kona Siris ståsted. Mannen Henrik er bortreist, og hun venter forgjeves på brev. Han på sin side skriver til den unge Nora Bergstrøm, som går og slenger på Karl Johan. Siri føler at hun fortjener dårlig behandling etter all den ufreden hun har voldt sin mann. Når han kommer hjem, vil hun gi uttrykk for sin kjærlighet, men han vil ikke ha store ord. Hun klarer ikke å la være å spørre ham ut om Nora, mens han truer med at dersom hun nevner hennes navn, skal hun sperres inne. Han bedyrer at Nora ikke betyr noe for ham, men så oppdager Siri at han har sneket seg til å skrive til Siri om natten. Hun lider ved tanken på at den man elsker, aldri er den man tror og tenker og vil vedkommende skal være.