-
Dagny Juel, som er gravid i åttende måned med datteren Iwa, er hjemme på Kongsvinger, på Rolighed.
Sammen med søsteren Ragnhild kjører hun denne sensommermåneden ut på landet for å møte faren, som er distrikslege, og på vei hjem fra en av turene sine.
-
Amalie får et glimt av sin venn Irminger idet han kommer løpende mot et drosje, og hun får akkurat tid til å gripe hånden hans og trykke den til farvel. De skal på ferie begge to.
-
Bjørnstjerne Bjørnson på Aulestad er ikke hjemme denne dagen, for en av hans husmenn har mistet en ku, og Bjørnstjene reiser rundt og holder foredrag for å hjelpe ham å skaffe en ny ku. Men når han kommer hjem, erfarer han at en rypejeger har vært innom og lagt en fangst med ryper til ham i Karolines varetekt. Det er en stor glede.
-
Amalie er på Førslevgaard og får brev fra sin sønn Ludvig om at broren Ludvig nå er så syk at han er brakt til sykehuset for å dø alene.
Hun setter seg inn i stuen for å gråte for første gang siden hun kom til dette stedet, skriver hun til sin mann Erik. De andre gjestene trøster henne.
-
Laura Munch blir utskrevet fra Kristiania Asyl. Her har hun vært siden slutten av desember. I protokollen oppfører man at hun er i bedring ved utskrivelsen. Hun tilbringer enb tid hjemme hos tante Karen og søsteren Laura, så blir hun sendt til en gårdsbruker Strøm i Hakadal.
-
Laura Munch skriver et brev til to leger på Kristiania Asyl fra en gård Hakadal, hvor hun er plassert. Hun er svært ulykkelig, og ber o må få bli innlagt på Kristiania Asyl igjen.
Hun skriver at hun ikke vet noen annen råd enn å gå langt bort i skogen for å dø. Hun legger sin skjebne og alle hendelser i livet i Guds hender.
Hun legger stor vekt på fordømmelse både av seg selv og av andre. Hun skriver også at hun har vært elendig så lenge hun kan huske, og forklarer dette med en medfødt disposisjon som forverret seg med det hun betegner som "styggedom og mere".
-
Ludvig Alver dør på diakonissenes sykehus i Kristiania av lungetæring (tuberkulose). Han er 49 år gammel. Han har vært bosatt på Stabekk den siste tiden av livet.
-
Amalie har vært på sommeropphold på Førslev gods og kommer tilbake til leiligheten i Classensgade i København. Blant alle lykkeønskningstelegrammene ligger et brev om at Ludvig er død. Han har pakket inn sine dagbøker til henne, og hun begynner straks å lese. Hun er i dyp sorg. Men hun skriver til irminger at hun ikke lenger sørger over Erik. Og så viser Ludvig seg for henne, slik hun har bedt ham om å gjøre i det siste brevet hun skrev til ham.
-
Amalie Skram skriver til sin sønn Ludvig Müller og til sin mor Lovise at hun har sett den døde broren Ludvig i en drøm.
Til sønnen skriver hun at Ludvig var så ung og glad og vakker i drømmen. Hun har bedt ham å vise seg for henne etter sin død hvis det var mulig -- og så gjorde han det bare to dager etterpå. Det er hun takknemlig for.
-
Ludvig Alver begraves fra Vor Frælsers Gravlund i Kristiania. Til kisten kommer det mange, mange kranser. Over hundre.
Hans søster Amalie Skram mener det ville vært ham dypt imot hvis han hadde visst det. En prest som aldri har kjent ham, sto og vaset over ham, den stolte fritenkeren. Den stolte, fri sjel. Selv har Amalie bestemt seg for å bli kremert.
