Dato
25 august 1897

Amalie har vært på sommeropphold på Førslev gods og kommer tilbake til leiligheten i Classensgade i København. Blant alle lykkeønskningstelegrammene ligger et brev om at Ludvig er død. Han har pakket inn sine dagbøker til henne, og hun begynner straks å lese. Hun er i dyp sorg. Men hun skriver til irminger at hun ikke lenger sørger over Erik. Og så viser Ludvig seg for henne, slik hun har bedt ham om å gjøre i det siste brevet hun skrev til ham. Her er hvordan hun beskriver det i et brev til Ludvig, sønnen hennes: «Men han har vist sig for mig i lyst tøi, med blåternet stråhat og en liden fin spaserstok. Han stod i et hjørne af stuen og smilte så strålende til mig. Og han var i sit legems ungdoms skrud, så blank og glad og vakker. Det havde jeg i mit allersidste brev til ham bedt ham om, at han skulde gjøre, hvis han på nogen mulig måde kunde. Og han gjorde det 2 dager efter sin død ...»

Personer
Sted
Korrekturlest?
Nei
Kilde

Amalie til Irminger 13.sept 1897. I Skram, A. (1897). Brev til Valdemar Irminger. Korrespondanse 1885-1935, Statens arkiver, København

og Amalie til Ludvig Müller 27. aug. 1897.

Fra Kielland, E., Ed. (1955). Amalie Skram Mellom slagene. Brev i utvalg. Oslo, Aschehoug

https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2014021807168