August Strindberg begynner å vise interesse for de tre barna sine igjen, og skriver til sin søster Elisabeth om hvordan ens vrangforestillinger kan forstås

August Strindberg reiser tilbake til Sverige fra Paris. Dette skal vise seg å bli hans siste besøk i Paris, og det har han en anelse om. Han slår seg ned i Lund, hvor han skal komme til å bli boende til 1899, da han flytter til Stockholm. Han viser heretter større interesse for de tre barna han har med Siri.

Han vil gjerne at de skal skrive lange brev til ham, og ber om å få deres portretter. Han viser også interesse for deres fremtid. Tonen mot dem er åpen og varm.

Etter dette skal det i det hele tatt en fredelig periode i hans liv. Forfølgelsesforestillingene avtar også, for etter hvert helt å forsvinne. Han plages riktignok fremdeles av en følelse av elektriske strømmer som går gjennom kroppen, men utover våren avtar også disse.

Han bestreber seg på å leve etter moralske og religiøse prinsipper. Selv skriver han dette på mystikeren Swedenborgs regning. Han har reddet ham fra å bli gal, og har gitt ham tilbake søvnen.

Han skriver et brev til sin søster Elisabeth, som er blitt innlagt på Nyköpings hospital for en psykose. I brevet forteller han henne at de forestillingene hun har om å være forfulgt, likner de han selv hadde i den perioden han var syk. De savnet enhver grunn, forteller han. Eller forresten ikke helt: man forfølger seg selv. Dersom hun har lest hans bok Inferno, kan hun se årsaken til forfølgelsesforestillingen hans, forteller han videre. Hun vil også der kunne se vegen han fulgte for å finne resignasjon.