Laura Munch blir på ny innlagt på Kristiania kommunale Asyl. Denne gangen er årsaken til innleggelsen en uoverenstemmelse mellom henne på den ene siden og søsteren Inger og tante Karen på den andre. Laura skriver til politimesteren i byen at hun har en politisak på gang som hun har skrevet om en gang på vårparten. Hun skrive at det er en menneskerett at en sak blir grundig undersøkt av politiet.
Inger og tante Karen har beskyldtd henne for å stjele. Dette har de fått vite ved å lese noen papirer som Laura skrev for ni år siden, i 1889, som omhandlet hennes liv. I journalen fra asylet har det stått at hun dette året ytret "selvbebreidelige forvarsler i barneårene. ". Men beslyldninger om tyveri vil ikke Laura ha sittende på seg, derfor mer hun om en politietterforskning. Dersom hun er skyldig, vil hun ha sin straff i stedet for å gå og plages. Hun vil ha saken opp i lyset, for hun vil ikke gå til grunne, skriver hun.
Vestli, L. W. (1996). I skyggen av en maler : om Laura Munch. Oslo.
og
Laura Munchs journal. G. sykehus, Arkivet.