Sigmund Freud utgir sin bok om drømmetydning

Sigmund Freud utgir sin bok Drømmetydningen. Det skal komme til å bli en banebrytende utgivelse, og regnes som en klassiker langt utenfor den psykoanalytiske tradisjonen. I boken gjør Freud rede for sin teori om drømmeanalyse, en form for analyse av pasienter som Freud beskriver som «den kongelige veien til forståelsen av underbevisste mentale prosesser».

Boken introduserer begrepet detet, og beskriver Freuds teori om det underbevisste i forhold til drømmetydning. I Freuds øyne er drømmer alle former for «ønskeoppfyllelse» — underbevissthetens forsøk på å løse en slags konflikt, enten noe fra nylig eller langt tilbake i tid. Derimot, siden informasjonen i det underbevisste er ustyrlig og ofte i forstyrret form, vil en «sensor» i førbevisstheten ikke tillate at den går uendret over i bevisstheten. Under en drøm er førbevisstheten mer slakk enn i våken tilstand, men den er fortsatt oppmerksom, skriver Freud: slik må underbevisstheten fordreie og vende på informasjonens betydning for å få den gjennom sensuren.

Derfor hevder Freud at bildene i drømmer ofte ikke er hva de ser ut til å være. De må tydes dersom de skal kunne si noe om det underbevisstes struktur.